ph_priv, 2011
Jeg har så mye å takke han for. I hans hender og kongerike, det gule huset i Moss, var det nesten (nesten) gøy å bli diagnostisert med en kronisk sykdom. I min indre kamps hete, det øyeblikket jeg fikk vite at jeg hadde psoriasis og måtte behandles, vred han bivirkningene til å bli noe positivt – «det kan skje at du blir brun», med glimt i øyet. Han ga meg informasjon om en sykdom jeg aldri hadde hørt om, men nettopp fått påvist, i en perfekt dose; et A4-ark jeg kunne velge å lese selv, eller ikke. Han la ikke ut om både det ene og det andre, og det er jeg glad for. Jeg har nok sykdom å forholde meg til i familien, jeg har ikke behov for mer, jeg føler ikke for å vite. Et A4-ark var nok, så lenge han kunne vise hvilken vei jeg skulle gå herfra og gi meg den tryggheten det er å være i en dyktig leges hender. Helge Bengtsson. Han var en solid klippe i en nyfødt leopards verden, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med tid og sted for den fødselen – stasjonert som soldat på Rygge, med hudlegekontoret i Moss som en trygg favn å falle bakover i når sykdommen åpenbarte seg over hele meg.
Damene i det gule huset fortjener også min dypeste takk, for måten de tok over der hudlegens rolle sluttet. Tappet badekar med tjære til meg, holder track på hvor mye lys og hvor lenge jeg skal stå, de ga meg tabletter, tok blodprøver, var oppriktig interessert i min militære hverdag, jeg følte meg sett og tatt vare på og de lyste opp savannen en leopard i behandling er dømt til å rusle rundt på. Jeg rusler fremdeles rundt der inne, sjeldnere enn før riktignok, takket være Bengtssons veiledning som til slutt satte leoparden i bur, og nå som da er jeg evig takknemlig for den jobben de gjør der inne.
Jeg ble så uendelig lei meg da jeg fikk se i dag at min livbøye i den prosessen det var å takle en kronisk hudlidelse, snart må lukke dørene. Leopardtemmeren fyller søtti, og har ikke funnet noen til å ta over etter seg, det er KRISE! Hudlegekontoret har betydd så uendelig mye for meg, og tanken på at andre skal gå glipp av den samme kompetansen og opplevelsen av trygghet når en først har blitt sjuk, er så trist. Ikke minst er det tragisk for alle de som er avhengig av behandling, og ikke lenger får et tilbud i nærmiljøet, for hvis denne døren lukkes – åpnes ingen nye. Det KAN ikke skje.
Så jeg ber dere, fineste leserhær. Flere av dere har stått og heiet på meg når leoparden gikk til angrep, og dere vet hvilke følelser som har herjet bak ribbeina og to blå øyne, og jeg har vært avhengig av dere óg for å i det hele tatt tørre å kle meg i shorts under leopardens glansdager, da kroppen min var dekket av flekker og jeg slet med å se at jeg fortsatt var fin. Nå er leoparden, og fremtidige leoparder i nærmiljøet, avhengig av dere igjen. Det er ingen garanti for at vi får det til, men jeg spør dere pent om dere kan prøve allikevel, det tar ikke mer enn ett minutt av deres liv:
TRYKK HER for å hjelpe oss å bevare Hudlegekontoret i Moss!
Kryss fingerne, og tusen takk!
_________
The local skin care center in Moss, where I lived when I got the diagnosis Psoriasis in 2011, is about to close down. This is a tribute to the amazing doctor and people who work there, and I’m begging my followers to sign HERE to help us fight the shutdown.
Du er en så flott inspirasjon, og du gir meg så mye. For å gi noe tilbake så signerer jeg for deg, Marie! Klem
Marie svarer: Å, tusen takk! TUSEN TUSEN! <3
Enig med Victoria. Skriver under og håper at dette kan hjelpe. Slike tilbud, som fungerer godt, er vanvittig viktig å bevare.
Er ikke så ofte vi som lesere får gi noe finfint (tilbake) til deg! Så klart skal jeg fullføre disse enkle trinnene.
Hei!, Kom nettopp over bloggen din og må si den er fantastisk! Kan jeg spørre deg om hvilken behandling som funket for deg? Jeg har selv flekker i huden, og det eneste som står igjen på alternativene hudlegen gav meg er lysbehandling.
Marie svarer: Hei! Åja, men lysbehandling var for min del den «mildeste» behandlingen – så da er du jo heldig! Jeg prøvde alt, men ingenting funket, så endte opp på Methotrexate – en svak cellegiftkur 🙂
Selvfølgelig blir jeg med å signere! 🙂
Signert! Sånne ting er så viktig å bevare! Håper virkelig det går dem riktige veien 🙂
Signert! 🙂
Signert!
Fant ikke riktig tilbud/mennesker før ti år etter at jeg hadde fått samme sykdom. Dette er viktig å bevare!
Signert!
Krysser fingrene for at Helse Sør-Øst tar til fornuften!
JA!!!!!!
er så hyggelig å høre. har selv fått psoriasis diagnose, men har fortsatt voldsomme problemer med å akseptere det. sliter allerede med depresjoner så det traff meg som et godstog kan du si. det er vel et år siden jeg fikk diagnosen, er vel kanskje ikke så hardt angrepet, men synes jeg begynner å miste håret og. det er vel vanlig for menn, men det blir liksom bare for mye. jeg har ikke en gang vært hos hudlege. skulle så gjerne hatt noen tips eller triks til hvordan håndtere dette. blir kanskje litt vanskelig å svare på slikt men:) synes uansett det er flott det du gjør, å eie sykdommen sin isteden for å la andre styre livet hvis du skjønner