ph_priv

Vi hadde en helt nydelig tur over fjellet i går. Norge tar meg med storm hver eneste gang jeg beveger meg ut av mine faste spor (Fredrikstad-Oslo, tur/retur), og jeg faller pladask igjen og igjen og igjen. Da Hardangervidda åpenbarte seg for oss i går, visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, så det var godt at bilbeltet mitt avgjorde det for meg. For. et. syn! Jeg stirret til jeg ble snøblind, og hjertet i kameraet mitt har aldri slått så fort noen gang. Akkurat da var jeg evig takknemlig for at min fineste venninne satt bak rattet, både fordi da kunne jeg ta bilder og fordi kjøreangsten min hadde uten tvil blomstret opp midt ute på vidda der:

Det blåste utrolig sterkt, og vinden tok med seg et HAV av snø som gjorde sikten forferdelig dårlig, og føret veldig sleipt og enda skinte solen, men den så vi ikke for vi var fanget midt i et snøinferno som stengte alt annet ute. Vi beveget oss i musefart for ikke å ta unødvendige sjanser, og vi skulle ikke så veldig langt før vi måtte stoppe helt, for der hadde to biler med utenlandske skilt parkert MIDT i veien, i frykt for å kjøre videre. Den ene sjåføren kom fortvilt bort til oss i tynn vårjakke, og snø overalt, og spurte på engelsk om vi visste hvor langt det var igjen for jeg tror ikke han hadde så innmari lyst til å kjøre videre, hvis dette skulle være føret i lang tid fremover. Men vi visste jo ikke, så vi beklaget bare og ropte smilende WELCOME TO NORWAY!, før vi prøvde oss forsiktig forbi og videre over vidda. Sikten og føret ble mye bedre bare noen titalls meter bortenfor, og vi så folk som kitet og hadde hundesleder og resten av turen gikk smertefritt.

Nå er det frokost i fineste Bergen, og så skal vi ut og gå tur i finværet! Skrives senere!

It was a beautiful drive over the mountains yesterday. Norway gets me head over heels EVERY time I’m moving outside of my regular track (Fredrikstad-Oslo, round trip), and I’m falling in love again and again and again. When Hardangervidda revealed in front of us yesterday, I didn’t even knew what to do. WHAT A SIGHT! I was staring myself snow blond and my camera has never worked that quickly. I was so grateful that my bestfriend was driving at that moment, ’cause then I could take pictures and my anxiety for driving would’ve blossomed if I was driving on that slippery road. In the middle of plateau the wind was blowing strongly and brought a huge amount of snow with it – we couldn’t see a shit! Not the road, not the car in front of us, nothing at all. I moved slowly not to take uneccesary risks until we had to stop because of two cars with foreign licence plates in the middle of the road. They had parked, too scared to go further because of the bad weather. One of the driver came down to our car and asked if we knew how far it was left. But we didn’t, so we just appoligized for that and smiled «WELCOME TO NORWAY!» before we passed by and went on. The view got better after a short while, and we saw kiters and dog sleighs and we could continue our drive all the way to our goal.

Now it’s breakfast here in Bergen, and then we’ll be out for a walk in the sunny weather. See you later!