THE WOW-EFFECT


ph_priv, Trondheim, Norway

Jeg kjente duna på armen min reise seg i ren beundring under jakkeermet, av alt det utenfor som bare var så uendelig pent å se på. Det toppet seg da Nidarosdomen kom til syne, så majestetisk og vakker og svakt opplyst i mørket den natten da jeg ankom denne byen. Øynene mine skinte av begeistring, ansiktet mitt sprakk opp i et stort smil og så tenkte jeg lettet at DER var den, jo. Wow-følelsen. Den konkrete reaksjonen på et inntrykk som treffer en og fester seg til minnet for all fremtid.

Jeg mista den følelsen underveis på reisen rundt jorda. Ikke det at jeg ikke ble imponert, for det ble jeg, og jeg fikk haugevis av inntrykk som slo meg over ende, men inntrykkene og wow-følelsene var så mange og på rekke og rad at de til slutt mistet verdien sin litt. Jeg ble immun. Jeg klarte ikke gispe lenger, for jeg hadde gispet det som var av luft, og jeg klarte ikke kvele flere hyl for ekstasen hadde hengt seg opp som en ødelagt CD-spiller, og jeg åpnet munnen min men lydene slapp ikke ut for det var tomt. Alle de voldsomme og vakre opplevelsene gjorde meg litt nummen med tiden, men så kommer jeg til Trondheim og domen og så løsner det bare, og følelsene strømmer på igjen som om de aldri har gjort annet.

Det er dét som er faren ved å legge ut på sitt livs reise som varer noen uker og måneder: alt går så himla fort, og alt er så stort og så mye og så overveldende at en skjønner ikke helt hva som foregår før du setter deg ned i sofaen hjemme mange måneder og sterke inntrykk senere, og lurer på hva det var som skjedde.

I går var det domen som skjedde, det vet jeg iallfall.

____________

My skin got goosebumps underneath my jacket, out of pure admiration – all that was outside of my car were absolutley stunning. When I reached Nidarosdomen (the ‘church’ on the pic above) I almost fell out of my seat. So majestic, beautiful and lit up in the dark that night I arrived this city. My eyes were shining, my face became a big smile and I thought THERE it is. The wow-effect. The concrete reaction to an impression that hits you and sticks to you for all time. I kind of lost that feeling when I traveled the world, not because I didn’t get impressed out there – ’cause I did, but the impressions and the wow-effect were so many and so strong, in a row and in the end it kinda lost it’s value. I got imune. I wasn’t able to gasp anymore, ’cause I had gasped all the air out and I couldn’t squeal anymore, ’cause I didn’t had any sounds left in my throat – it was like a broken record player. All the strong and beautiful experiences had made me numb during my journey, but then I get to Trondheim and the dome and everything just loosen up and the feelings are running wild again as they’ve never done anything else. That’s the tricky thing with traveling far for a long time – everything goes so fast and is so huge and overwhelming that you’re loosing foot grip and don’t understand what’s going on ’till you’re back home in your sofa and wonder what the hell just happened out there. Yesterday the Nidarosdomen happened. That I know for sure.

9 kommentarer

  1. Åh, nå fikk jeg et stikk av hjemlengsel! Trondheim i sola altså, noe av det aller fineste jeg vet!

  2. Jeg kan bare tenke meg hvordan middelaldermenneskene reagerte når de så domen, på den tiden var det største huset de hadde sett før kanskje lokal-kirken. Hele området var åkere og gårder. Jeg får frysninger bare med tanken!

  3. Nidarosdomen må jo være det flotteste byggverket vi har i Norge. Jeg mister litt pusten hver gang jeg ser den selv. Kan ha noe med at jeg er over gjennomsnittet glad i gamle, enorme byggverk også da, men still 😛 Når jeg besøker innsiden blir jeg i alle fall alltid stum av beundring. Er ikke religiøs selv, men ELSKER gamle kirker.

  4. Åh! Lillebroren min jobber på Tulla Fischer 😀 Han har lærlingetiden sin der, og skal bli kokk. Gøy! Nidarosdomen er så vakker. Vimsa forbi der en sen sommerkveld, småbrisen på øl. Kanskje det fineste jeg har sett her i Norge noen gang.

  5. Etter nesten tre år som student i beste og fineste byen, gisper jeg forsatt hver gang byen kommer til syne på vei inn over. Trondheim, altså! 😀
    Anbefaler deg å gå på Dromedar kaffebar å kjøpe en kaffe som heter søt chilli! 🙂

  6. Vakre Trondheim!

  7. Koser meg med bildene dine fra min vakre hjemby. 🙂 <3

  8. Åååh, jeg hadde akkurat samme følelsen da jeg var ute å reiste! Selv om jeg fikk oppleve så mye forskjellig, så ble jeg liksom ikke imponert lenger, siden jeg fikk så mange nye inntrykk hele tiden. Det er nok det dumme med å dra ut på en så lang reise, man rekker liksom ikke å ta alt innover seg før det bærer videre til neste sted!

  9. Karoline

    Åh, Marie! Hadde jeg bare lest bloggen HVER dag hadde jeg ikke blitt like stum da jeg var kommet tilbake til byen min på påskeferie og gikk raskt oppover nordre for å plukke opp klokka mi fra urmakeren. Der så jeg ei jente stå utenfor Narvesen rett ved siden av, og tenkte ‘Åh, det er jo det SuperMarie driver med! Stilig!’. Og så så jeg på henne, og så var det jo deg. Da ble jeg dog så perpleks at jeg ikke fikk mot nok til å stoppe og si hei, jeg bare så forundret på deg før jeg smilte og gikk videre. Hadde jeg bare fått med meg at du var i Trondheim før dette hadde jeg kanskje hatt mot nok til å stoppe og slå av en, men det at du som hører mest til i Fredrikstad/Oslo (/resten av hele vide verden) og jeg som egentlig bor i London skulle slumpe til å være i samme by samtidig ble visst for mye for hjernen og motet mitt. Satser på at jeg er tøffere neste gang! Blir forresten veldig glad for at du liker byen min, og ikke minst Domen som jeg har vokst opp i siden jeg var 2 (mor jobber der), og senere både sunget, spilt og jobbet i. Hvis vi skulle finne på å være der samtidig igjen (og jeg får det med meg) håper jeg jeg kan få tatt deg med på en liten tur rundt i katedralen, og spesielt opp i tårnet og kanskje til og med spiret!

    Marie svarer: Haha, du måtte jo bare komme bort! Hvilket sammentreff! Byen din er NYDELIG, jeg kunne lett ha bosatt meg der. Ja, takk! jeg krysser fingrene for at tilfeldigheten vil det sånn!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *