THOUGHTS FROM ANOTHER TIME

Roter i arkivet mitt nesten daglig, det dere ikke ser, og finner bortgjemte ord jeg helt glemte å sende dere. Her er et fra verdensreisen, to måneder ut i eventyret. Jeg har så mange flashbacks fra den turen for tiden at jeg blir helt svimmel, hvordan i all verden (bokstavelig talt) henter jeg hjem den delen av meg som fremdeles er der ute?


ph_priv, train station i India

skrevet 19. november 2012
To måneder siden jeg forlot redet, føles fremdeles ut som en håndfull med ÅR unnagjort på bare 2-3 dager. If that make sense. Jeg er så lykkelig her ute, dere! Følelsen av den uendelige friheten, det å endelig klare å være tilstede 100% i det som skjer akkurat her og nå, jeg har havnet i en boble det skal bli vanskelig å sprekke. Og uten sprekker kommer ingenting inn heller, så hjemlengselen lar fortsatt vente på seg. De eneste gangene hjertet mitt skriker etter alt som ligger og venter på meg der hjemme, er når alle avskjedene jeg må ta underveis tvinger meg ned i knestående, da føler jeg meg så ufattelig alene. Og når bestevenninnen min poster bilder av fadderbarnet mitt (!!), sønnen hennes, på facebook. Åh. Det går helt fint, hadde jeg ikke lengtet litt hjem i ny og ne hadde det nesten vært rart.

I’m browsing my drafts almost daily and find hidden words I forgot to send you. Here’s one from my travel around the world, two months out in the Adventure. I’ve got so many flashbacks from my travel these days it’s staggering, how on Earth (literally) do I bring back that part of me that’s still out there in the World?

written 19th of November 2012:
Two months since I left my nest, still feels like a handfull with YEARS that went by in just a couple of days. If that make sense. I’m so happy out here! The feeling of iternal freedom, finally being able to be HERE in the present 100%, I’ve gotten into a buble it’ll be hard to burst. And without cracks, nothing gets in either – so the missing home part is still on hold. The only times my heart screams for everything back there is when the goodbyes I’ve to take during my travel are forcing me down on my knees. I feel so alone when that’s happening. And when my bestfriend’s posting pictures of her son on Facebook. Oh. Well, it’ll be fine. If I hadn’t missed home at all it would’ve been weird…

2 kommentarer

  1. Camilla

    Den første setningen kjenner jeg meg igjen i, da jeg var i Kina føltes to dager som minst en uke, pluss at jetlaget tulla med meg hele tiden, trodde jeg hadde sovet til dagen etter når jeg hadde sovet en halvtime…
    Kan du ikke poste flere reisebilder igjen snart?:)

    Marie svarer: Jo, det har blitt pause pga oppussingen og macen jeg fikser bildene på har ikke hatt pult, hehe. Men snart oppe og går igjen! 🙂

  2. Solfrid

    Det høyres mildt sagt fantastisk ut. Åå, som eg vil oppleve det ein gong i livet! Den siste setninga er fin, tenk kor trist det hadde vore om ein ikkje hadde savna heime.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *