Read all my posts from Brazil HERE

Det er midten av mars, og vi nærmer oss slutten på reisen min gjennom Brasil. Etter å ha blitt bergtatt av Iguazu falls fra to forskjellige land, reiste jeg videre mot Bonito. Jeg hadde to seter for meg selv, og satt vekselvis og duppet av og skvatt av uværet utenfor. (trykk på linken for å lese om hele reisen, inkl flørt!) Jeg er sikker på at vi fulgte etter de stormfulle skyene, for lynet flerret rundt oss i alle de fjorten timene det tok å busse til Campo Grande. Der ble Isobell (ei jeg møtte på hostellet i Argentina) og jeg vandrende rundt i noen timer, før den neste bussen vår tok oss med videre til nydelige Bonito.

(Nevnte jeg noen gang at Isobell så en fyr i sidesynet på bussen, som satt og… hygget seg i setet sitt? Hvordan blir egentlig mennesker så sjuke?)

Bonito var en fredelig, liten by med nok av naturperler å bli forelsket i. Vi begynte med Gruta do lago Azul – en grotte med det blåeste vannet jeg har sett i hele mitt liv.

Vi gikk med en liten gruppe, sammen med en reiseleder. Han snakket på portugisisk, så jeg fikk ikke med meg så veldig mye – annet enn det Isobell klarte å tyde utifra spansken sin.

Her er han. Selvom han ble nødt til å ta hele turen på sitt språk, passet han på at vi fikk med oss hovedtrekkene.

Det gikk bratt nedover, og da jeg snudde meg så jeg det her. Et glimt av himmelen, og deilige grønne planter.

Og dette så jeg da vi kom enda dypere ned. Fargene er ikke manipulert, det er nesten så jeg ikke kan tro det selv – enda det var jeg som trykket på knappen da bildet ble tatt. I rett lys var det bare så himla blått, helt naturlig! Jeg ble helt trollbundet.

Så utrolig vakkert! Det var noe med mineralene i vannet som lagde fargene, mener jeg han sa.

Etter grotteturen (det tok et par timer til sammen) dro vi tilbake til hostellet og lånte sykler, og syklet til Balneario Municipal – et deilig sted hvor de lokale drar for å spise, svømme med fiskene og nyte livet. Der høljet det ned like etter vi kom frem, men det klarnet heldigvis etterhvert – så vi fikk litt sol og svømt med fiskene vi også!

Isobell introduserte meg for… det her. Jeg husker ikke hva de kalte det i farten, men det var en søt sak med kanel og sjokolade på!

Elven med fiskene som vi kunne mate og svømme sammen med.

Og så syklet vi hjem igjen – like før solnedgang.

Vi bodde på Pousada Sao Jorge, drevet av en utrolig sjarmerende familie. Den daglige lederen var utrolig snål, jeg fikk en Harry Potter-feeling av hele stemningen hans, men så utrolig snill! Det var ikke akkurat trafikk mens vi var der, så vi hadde et helt seksmannsrom for oss selv, Isobell og jeg.

Hun var en skikkelig solstråle, og var mye av grunnen til at Bonito ble så fortryllende som det ble. Hun reiste videre etter bare to netter, men før det dro vi ut på enda et eventyr. Det skal jeg servere dere snart!

Beautiful Bonito. Actually «bonito» means beautiful, and I do understand why. Isobel, which I met in Argentina, traveled with me to Bonito. We took the bus from Iguazu to Campo Grande, and from there a small bus to Bonito. We stayed at Pousada Sao Jorge and spent the first day at Grotto do Lago Azul – a mesmerizing cave with the bluest water I’ve ever seen. Absolutely amazing! After a walk in the cave, we rent bikes and rode them to Balneario Municipal – a peaceful place where the locals go for a swim in a river with fishes and to have lunch. So pretty! Isobel left after only two nights, but before that – we did another adventure. I’ll tell you about that very soon!