Det er som å bli stilt til veggs av ditt eget liv.
Hvem er du?
Jeg er Marie, 23 år, født og oppvokst i Fredrikstad. Liker å skrive, ta bilder, har vært i Forsvaret, utdanning fra medier og kommunikasjon, fagbrev i mediegrafikerfaget, elsker å reise.
Det var mye om hva du liker å gjøre, og har gjort. Men hvem er du?
Øh. Som person? Jeg har lært at jeg ikke er så sjenert som jeg trodde, men jeg er introvert. Trives veldig godt i eget selskap, liker jo vennene mine óg, men jeg liker meg også godt alene. Jeg er kanskje litt lat, sofaen overdøver joggeskoene rett som det er. Og så er jeg kreativ.
Hva mer, a?
Hva MER? Hva mer kan jeg si?
Hvem er du? Hvem er Marie?
Eh….
Det er et så simpelt spørsmål, jeg er jo meg, men samtidig veier det så himla tungt. Et spørsmål vi slipper å ta stilling i hverdagslivet, for vi lar oss definere av det vi gjør i stedet. Trening, skriving, reising, drømmer. Men hvem ER vi? Hva står vi for? Jeg har alltid trodd jeg var sikker på hvem er jeg, men da Tommy konfronterte meg med alle de største spørsmålene fant jeg få svar, mest usikkerhet. Han tvang meg til å tenke på livet som noe større enn det konkrete vi sysselsetter oss med, og hjalp meg til å tenke på noe viktigere enn den yrkestittelen jeg har hengt meg opp i – krigsreporter. På den måten ble jeg sikrere på at det er dét jeg vil drive med (unnskyld familien), det er det som er målet.
Hva vil du med livet ditt?
Jeg vil bli krigsreporter. En slags blanding av det jeg har elsket mest å gjøre her i livet så langt – Forsvaret og reising.
Hvorfor vil du bli det?
Jeg elsket livet i grønt, jeg elsker å reise og jeg elsker menneskers historier. Jeg vil være stemmen til de som ikke har noen, fortelle verden hvordan ståa er i de landene som blir rammet av tragedie.
Så noen andre skal gjøre selve jobben med å rydde opp, du skal bare fortelle om elendigheta?
Heh, ja. Det er skriving jeg brenner for, det er det jeg må gjøre.
Ok. Så du vil reise, skrive, ta bilder og dele historier. Hvor kommer Forsvaret inn i bildet?
Hmm… Godt spørsmål. Jeg likte meg så godt der!
Hva likte du så godt? Hvorfor vil du tilbake? Hvor passer Forsvaret inn i det du drømmer om her?
Samholdet, det å være en del av noe større, utfordringene….
Nå er det fornuften din som snakker.
……. Jeg merker det. Jeg vet ikke hvor Forsvaret passer inn, jeg.
Skal vi stryke Forsvaret, da?
Vi stryker Forsvaret.
Dette er kort oppsummert, og korte utdrag fra mitt første møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim. Det er ikke så nøyaktig, men dere får en idé om hvordan han satt i gang for å bli kjent med meg, og for å kartlegge hvordan han kunne hjelpe meg å nå drømmen min. Han stilte en haug av spørsmål som satt i gang en rekke prosesser i hodet mitt. Han fikk meg til å sette opp mål – helt konkrete, hva som er viktig for meg for å oppnå det livet jeg vil leve, og hvorfor. Økonomi, sosialt, hva som er viktig for meg. Han fikk meg til å tenke VEKK fra den yrkestittelen jeg hadde som mål, og heller finne et yrke basert på det jeg brenner for, drømmer om og de rammene jeg vil ha rundt. På den måten ble jeg sikrere enn noen gang på at det er utenriksreporter jeg skal bli. Elendighetens sekretær, så andre superhelter kan ta tak i referatene mine og fortsette arbeidet med å gjøre verden til et bedre sted.
Da jeg satt i det rommet med Tommy følte jeg det gikk fint. Jeg svarte etter beste evne, tegnet og forklarte. Han veiledet, stilte de rette spørsmålene og fikk meg til å tenke. Da jeg kom ut på gata igjen etterpå gikk det opp for meg hvor hardt det egentlig hadde gått for seg i det rommet. Kameraten som møtte meg like etterpå sa jeg så helt herja ut i blikket. Jeg følte meg helt mentalt mørbanka, en overraskende men også selvfølgelig følelse av hvor mye som egentlig foregår bak de store blå når du blir tvunget til å tenke så dypt. Det var som en sprekkferdig ballong, som treneren bare slapp opp og lot blåse vilt rundt til den ble tom helt for luft og klar til å fylles igjen. Jeg kunne ønske jeg kunne gitt dere hele opplevelsen av møtet mitt med mentaltrener ord for ord, følelse for følelse, for det var virkelig fantastisk DEILIGVONDT å røske opp i den personen du tror du kjenner så godt – deg selv. Jeg skal prøve å oppsummere konkret hva slags ting han ba meg tenke på og praktisk sette i gang for å komme nærmere målet mitt, jeg er sikker på at den type øvelser og spørsmål er til nytte for alle som drømmer om å oppnå noe. Senere!
English: Click here for translation
Det hørtes ut som om det var beintøft å sitte i det rommet
Hei!
Jeg vil også gjerne vite hvem jeg er.. Er det mulighet for oss dødelige også å få ta en prat med Tommy?
Marie svarer: Jeg tror jeg er blant de dødelige jeg også, så kan jeg – kan du! http://www.bravura.no
Liker! Og jeg tror ofte at vi antar at vi kjenner oss selv mye bedre enn vi faktisk gjør 🙂
Høres ut som en fyr jeg også burde tatt en prat med…hvem er jeg? Aner ikke! Eneste jeg vet et at jeg er en vinglepetter som ikke vet hva jeg vil med livet selv om jeg snart er ferdig utdanna…
Wow! Kunne godt tenkt meg å prøvd nnoe slikt selv. Det er kanskje som å møte den indre stemmen som prøver å fortelle deg hvem du er og hva du vil, men som man ofte ignorerer fordi man da må finne ut av de vanskelige problemstillingene man bare skyver unna…
Høres tøft ut, men også veldig lærerikt! Vil tro du ser alt mye klarere nå 🙂
Jeg merker jeg knyter meg litt i det jeg leser teksten din. Mest fordi jeg vet hvor skummelt og tøft det er å stille seg akkurat disse spørsmålene.
Det er flott at du finner dine svar.
Wow. Så spennende. Jeg tror jeg må ordne det slik at jeg også kan få gjort noe lignende. For akkurat nå er jeg så forvirra som bare jeg kan være.
Det virkar tøft, men tvilar ikkje på at det føles deiligvondt! Eg burde nok også gjere dette, for eg er redd for å prøve å finne svara. Det er så mykje enklare å berre gjere som ein gjer, og skyve bort det andre.
Gledar meg til å lese om øvelsane og spørsmåla, dei trur eg er nyttige for mange.
Du ass <3
Har ikke mye med innholdet å gjøre men; WOW! Det var sykt fint bilde av deg!!
Hadde trengt en sånn samtale selv, tror jeg har rota meg selv litt bort imellom alle malene på perfekt ditt og perfekt datt. Elsker bloggen din Marie! Vi trenger alle en blogg som din, som vekker oss litt fra alt det rosa og overfladiske <3
Marie svarer: Å, tusen takk! Ja, veldig nyttig å få en sånn oppvekker mellom alt presset. Nå ble jeg glad! Elsker at du elsker, og jeg liker at bloggen min føles sånn! KLEEM!
Jeg har prøvd, og følte vel heller at jeg ble dradd med enn at jeg selv fikk tid og anledning til å komme frem til gode svar, men det er fint du fikk noe ut av det:) Er bare bekymret for å tro at noen sitter med alle svarene 🙂
Marie svarer: Det er jo du SELV som må sitte med svarene 🙂 Tommy bare veileder så jeg finner dem. Jeg hadde to timer med flere dagers mellomrom, og det var mellomtiden som var den viktigste – da prosessene gikk sin gang og jeg hadde tid til å tenke på hva det egentlig var han fikk meg til å tenke på, og finne ut av. Hvis du bare hadde én time kan jeg skjønne at det føltes litt annerledes!
så utrolig stilig, men på samme tid tøft og ææh! digger deg!
Det her hørtes spennende ut, og ikke minst nyttig! Kunne trengt noe liknende selv :S Enig med M, snart ferdig utdanna og ANER ikke hva jeg vil med livet.
Et helt annet spm: Hva synes du om at tremila i militæret skal kuttes ned til en tomil pga. «soldatenes form»? For du tok vel det merket, hvis jeg husker rett? 🙂
Marie svarer: Det var det! Still dere spørsmålene selv, eller få noen andre til å gjøre det, det kan jo hende det setter i gang noen tanker 🙂 Når man sier det høyt gjør det noe med en!
Jeg syns det er så vanvittig flaut, på soldatenes vegne. Når JEG klarte å ta merket, jeg som sliter med å reise meg fra sofaen bare for å hente et glass vann, da kan ALLE klare det. Aaah forfall!
Spennende! Tror jeg hadde blitt passe taus om jeg hadde sittet der selv. haha.
også vil jeg bare komme med noen ord til.
til tross for at jeg ikke er så interessert i verken det grønne livet eller krigsreportere (sorry, men les videre), så må jeg si jeg liker bloggen din himla godt. du skriver så bra at jeg blir misunnelig, har innholdrike innlegg og mye spennende å lese om. Blir glad hver gang jeg stikker innom bloggen din, og det skjer nok også oftere fremover. Snakkes! 🙂
Marie svarer: Å, tusen takk! At du fortsatt titter innom selvom jeg er «uinteressant» – det finnes jo ikke et større kompliment 🙂 Velkommen skal du være! Glad for det!
wow! Må bare få sagt at du er helt knall råå! Du har en utrolig stå-på vilje som jeg beundrer. Du er en flott person Marie!
LIKER!!!!!!!!!!!! (spørsmålstegnene snakker for seg selv, sant?)