Våt helt inn til trusa. Vet ikke om det er svette, tårer eller regn – men det er uansett resultatet av årets første løpetur. Personlig hadde jeg tenkt til å utsette den til etter regnværet har gitt seg (evigheten), men etter dagens nådeløse møte med mentaltrener hadde jeg ikke noe valg.

Send meg melding når du har løpt i kveld, sa han.
Point of no return, tenkte jeg da jeg møtte det urokkelige blikket hans.

Jeg var innom tanken på å sende melding uansett, og bare late som jeg hadde løpt, men jeg slo den fra meg igjen før jeg rakk å tenke den helt ut. Hvem prøver jeg å lure, andre enn meg selv? Jeg har aldri vært en jævel på å sy, men puter under mine egne armer er det siste jeg skal bli god på. Skjerpings, supertjej! Så jeg løp. 45 minutter, gjennom vind og regn. Det er jo så deilig når man først er ute! De kjølige dråpene pisker legger seg som små, våte fregner i fjeset, hjertet kreperer danser og beina går. Nå har jeg løpt, og krøller de med verdens beste samvittighet sammen under meg i sofaen – og meldingen er sendt.

Dette var mitt andre møte med mentaltrener Tommy Fjeldheim. Møter hvor jeg blir pent nødt til å lire av meg alt om meg selv, hva jeg drømmer om og tenke hardt på hvor jeg vil hen her i livet, og han systematiserer, rydder og skjerper fokuset mitt. Rister litt vett inn, mens pusten går ut av meg. Det var han som fikk meg til å innse at Forsvaret måtte vike for den egentlige drømmen min – krigsreporter. Jeg skal fortelle dere mer om møtet mitt med mentaltrener senere, det er vanvittig spennende og hodet får virkelig kjørt seg! Mitt har med andre ord kjørt seg nok for i dag, så det skal slippe å bli melket for enda flere ord. Hopp innom senere så jeg skal fortelle dere om hvor HERJA jeg ble i blikket etter det aller første møtet med Tommy, haha. I dag er jeg bare glad til, for på mirakuløst vis har han klart å samle alle de drømmene jeg hadde – i én stor. Nå har jeg et par forbilder å maile…. (Hjemmelekse nr 2)

God helg så lenge!

Wet as a cat. I dunno if it’s sweat, tears or raindrops – but it’s nevertheless the result of 2014’s first workout. Personally I was gonna wait until the rain had stop (eternity), but after today’s merciless meeting with a mental coach – I had to choice. I’ve met him twice, Tommy Fjeldheim, and he really tears up my head – in a good way! I’m exhausted ’cause of that, so I won’t force my mind to think of more words to write right now. Jump in later to read about my experience with mental coaching later – it’s so exciting and so effective! Now I’ve got t e-mail two idols of mine…. (my homework no. 2, after the running haha, thanks Tommy). Happy weekend! See you later, super faces.