«Jeg setter frøktelig pris på at dere samler opp spørsmåla til slutt i ei dåse istedenfor at det renner over som ei støkke slimete tuberkuløs møkkakjerring!» Men jeg får samle de for dere, og svare etter beste evne allikevel. Dere er jo så fine óg. Ukens:

Hvordan går det med den der “mirakelkuren” du begynte på for noen uker siden?
Fitline? Jeg tar det fortsatt hver dag. Jeg fikk et opphold på fire dager da jeg reiste til Israel, og merket ikke de stooore forskjellene på plutselig å gå uten – annet enn at huden min holder seg mye renere når jeg tar det. Og jeg har merket forskjell på søvnen min, jeg sover bedre og har lettere for å sprette opp om morgenen, jeg blir ikke lenger støl etter trening (det savner jeg egentlig, den gangsperren som skriker «SÅ FLINK DU HAR VÆRT!» i hele kroppen dagen derpå) og føler meg egentlig litt småavhengig! Det smaker godt, og så langt har jeg jo bare hatt positive virkninger, hvis vi ser bort i fra de syke reaksjonene jeg fikk de to første gangene jeg drakk – haha. Jeg skal teste det ut litt til!

Når du tar bilder av folk i nuet (som du noen ganger gjør på reisene dine) SPØR du om å få ta bilder av de? Eller bare tar du bilder også merker de ingenting? eller tar du bilder og spør etterpå? Jeg er fasinert!
De bildene jeg tar av mennesker på avstand, hvor de feks sitter og maler, sitter med ryggen til etc spør jeg ikke om. Hvis jeg kommer litt nærmere på dem, sørger jeg som regel for at de oppdager meg før jeg tar bildet – da ser de på meg, så senker jeg kameraet og spør med hele ansiktet «Kan jeg få ta bilde av deg?» og da enten smiler de og fortsetter med sitt (det tar jeg som et ja), eller så snur de seg bort eller rister på hodet. Jeg føler at hvis jeg må stoppe opp og spørre hele tiden så forstyrrer jeg dette «nuet». Jeg vil ikke avbryte den stemningen og det drivet de er i, da er det bedre å ta bildet først og heller spørre om tilgivelse etterpå, om det var greit at du tok bilde.

Er det mulig å få en liten cheatpeak på hvilke blogger du følger? Jeg frisker opp bloglovinen min, og har så lyst å fullstappe den med annet enn topplistebloggere.
Jeg har ikke tid til å lese blogger lenger, har hundrevis av uleste i Bloglovin – og flesteparten er nok topplistebloggere… Nettenestea, Ulrikke Lund, World of Mike. Jeg vil også oppdage nye! Jeg fikk mange bloggtips da jeg var ute på reisebloggkonferanser i England og Canada, men jeg har ikke sansen for de utenlandske reisebloggene, jeg. De er så innmari seriøse, skrevet og designet mer som nettaviser enn blogg. Smak og behag, men ikke for meg. Jeg liker det bedre når det er personlig, deilig design og språklig kreativt.

Hvordan er det egentlig å reise alene?
Jeg har skrevet et helt innlegg om det her. Jeg elsker det. Du er så fri, selvstendig og har all verdens dører åpne for opplevelser, mennesker å bli kjent med og hva enn du drømmer om å gjøre i øyeblikket. Hvert øyeblikk er så innmari ditt, alt er opp til deg selv! Jeg har ikke prøvd å reise over lengre tid sammen med venninner enda, så har ikke så mye å sammenligne med – men jeg tror jeg foralltid vil foretrekke å være en ensom ulv.