DET RØDE EPLET

I går var jeg på premieren av dokumentaren «Det røde eplet«, i Fredrikstad. En times innblikk i livene til de som selger =Fredrikstad (det samme som =Oslo), de som sliter med rus og andre ting og dermed faller utenfor samfunnet. Det var en helt utrolig bra laget, og en så VIKTIG film. Det var en tankevekker, og et viskelær som visket ut et usynlig skille iallfall jeg alltid har hatt mellom meg og de vanskeligstilte gateselgerne. Jeg har aldri følt meg bedre enn de, de som sliter med rus og både det ene og andre, men de har vært en del av en verden jeg ikke forstår – dermed har jeg unngått de. Ikke som i at jeg løper forbi, men jeg har sett ned i bakken og sjeldent stoppet opp for å se de inn i øynene.

Jeg kommer aldri mer til å si «Sorry, har bare kort!» neste gang en gateselger tilbyr meg et magasin. For det er som de sier selv – HVA SÅ? Pengene har vi jo, det er bare å ta ut – det handler mer om at vi ikke er interessert i å kjøpe, men ikke har hjerte til å si blankt nei, så vi juger i stedet. Pakker det inn i en setning som er lettere å gi fra seg, men tyngre for de som tar i mot. «Har bare kort«, eller «har det fra før av«. Det er så nedverdigende, det innså jeg da selgeren selv satt og delte sine tanker og følelser utover kinolerretet i går. Han sa nettopp dét. Det er nedverdigende. Det er ikke nødvendig å juge og late som selgerne er dumme, de er voksne mennesker de også – de forstår at vi ikke alltid er interesserte i magasinet, og de takler et nei. Så si heller det, i stedet for å finne på en dum unnskyldning for å tilfredstille din egen samvittighet. Det skal iallfall jeg. Men først og fremst skal jeg begynne å stoppe opp, gå og ta ut penger og kjøpe et magasin, mens jeg ser de inn i øynene – og smiler.

Hvis dere noen gang får mulighet til å se denne filmen – se den. Følg den på Facebook her.

Det Røde Eplet (The Red Apple) – Trailer from Modern Angle Film on Vimeo.

4 kommentarer

  1. Dessuten er det så utrolige gode magasin, så det er definitivt ikke bortkastede penger! Hvert fall er Megafon, gatemagasinet her i Bergen, kjempebra, og det er nok mye takket være Megafon at jeg går det studiet jeg går! Eneste bladet/magasinet jeg bruker penger på! 🙂

    Marie svarer: Det er det! Mamma er fast kjøper, og fra nå skal jeg kjøpe også, når jeg møter på en selger – uansett hvilken by!

  2. HE-RRE-GUD. jeg begynner å gråte bare av å tenke på dem. de er faen meg verdt like mye som alle andre de, og!

    Marie svarer: Ja, de er jo deg og meg, som bare har valgt litt feil eller tråkket litt galt i løpet av livet. <3

  3. Jeg løp land og strand rundt i Bergen forrige helg for å få vekslet slik at jeg kunne få kjøpt juleutgaven av Megafon. Blikket jeg fikk da jeg kom tilbake etter vekslerunden var verdt alt! «Du kom tilbake,jo» sa selgeren og var tydeligvis vant til slike unnskyldninger som du sier.. Dessverre kan man ikke kjøpe bladene av alle og noen ganger må man faktisk si «jeg har det fra før av» uten at det gjør oss til kjeltringer! Ææh,babler meg bort. Fint å sette søkelyset på dette!

    Marie svarer: Kunne ønske flere gjorde som deg! Det må være så kjipt å stå sånn i gatene og prøve å klare seg gjennom dagen, men så blir de bare forbigått og oversett. Jeg skal bli enda flinkere til å smile, om ikke annet!

  4. Annemarie

    Åh, kunne ønske jeg fikk sett den filmen! Men kommer ikke hjem før rett før jul, så tviler på at den går så lenge…
    Kjøper =Fredrikstad en gang i blant, men skal definitivt bli bedre!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *