JUST A BAD HAIR DAY

I dag sa jeg til sjefen min at jeg kanskje burde tatt en prat med mentaltrener Tommy Fjeldheim. Han vi hadde på besøk hos TV2 for noen uker siden, som gjest i MMA-studio. Han jobber sammen med Bertrand Larssen, som har skrevet boken dere kanskje har hørt om, eller lest – «Bli best med mentalt trening».

Sjefen min: Hvorfor det?
Jeg: Fordi jeg trenger det, jeg skal inn på befalskolen!

Sammenlignet med de andre menneskene Tommy har på CV’en, som proffbokser Cecilia Brækhus og selveste (elskede) Luftforsvaret følte jeg kanskje målet mitt befant seg litt under hans liga og arbeidsnivå, men jeg slang det ut der allikevel. Mest ment som en spøk, og et oppgitt sukk over hvor elendig selvdisiplin jeg har når det kommer til treningen min på egen hånd.

Sjefen min: Det første han ville sagt til deg var nok «kontakt meg når du vet hva du vil».

Jeg hadde lyst til å skrike: NÅR ER DET DU BLE MENTAL TRENER A????!!» for så å kaste meg ned på gulvet hans og begynne å hylgrine og slå i gulvet som en 3-åring. Men jeg ble egentlig bare stående i dørkarmen og si: Faen.

Han har jo rett, den sjefen! Spot on. Jeg vil for mye. Jeg burde hatt 100% fokus på treningen og målet mitt, befalskoleopptaket, i stedet har jeg 70% fokus på jobb, 10% fokus på blogg, 10% fokus på trening og 10% fokus på reise. Og 20% på helt andre ting, som betyr at jeg går på 120% til sammen og har alt for mange baller i luften, tanker i hodet og stjerner i siktet. Jeg vil for mye! Videre sa sjefen min at jeg helt sikkert ble bedt om å bestemme meg for hva jeg ville mest – bloggen, reise eller befalskolen. Og når en ting er valgt, må de to andre gå. Det har jeg aldri i min villeste fantasi tenkt på en gang, og det sier litt om hvordan fokuset mitt har vært: SPREDT med vinden.

SÅ nå skal jeg spisse fokus. Jeg skal slutte å sende mailer til spennende mennesker i håp om å få et eventyr eller JA i retur. Jeg skal slutte å svare «hvis jeg kommer inn, da, hvis ikke jeg gjør det skal jeg reise, hehe» når folk spør meg hva planene videre er. Jeg SKAL komme inn. Jeg skal ikke reise. Jeg skal godta at jeg må leve ut én drøm av gangen, ikke jage alle på en gang. Og så skal jeg trene. Det gjør jeg, altså, jeg har ikke falt helt av. Jeg løper fremdeles 2-3 ganger i uka, og tar pushups og situps daglig. Bli med inn i hodet mitt og sett på Rihanna med Diamonds på øret mens jeg holder på, så blir jeg jævla G.I. Jane, jeg! Og sist jeg løp en 3000 m? Jeg har forbedret meg med et halvt minutt siden i sommer, og merket at jeg fortsatt hadde mer å gi. Jeg er på VEI til noe, det er ikke nå jeg skal miste fokus!

Takk, sjef!

Today I told my boss that I should go to a mental coach to get some help with my preparations for the Army School. He was like «why?» I told him I needed help, my self dicipline sucks! My boss was like «The first think he would say to you: contact me when you know what you want.» I felt like screaming «WHEN DID YOU BECOME A MENTAL COACH???!» followed by kicking, screaming and crying on the floor like a 3 year old. But I kinda just stood there. And said: «Fuck».

My boss’s right. Spot on. I want too much! I should’ve 100% focus on my goal, the Army School and the training, but instead I have 70% focus on my job, 10% focus on my blog, 10% on training and 10% on travel. And 20% on other stuff, which means I’m on 120% all the time – having too many balls in the air, to many thoughts in my head and too many stars in my aim. I want to much. My boss continued talked, told me that the mental coach was gonna tell me to choose my goal – blog, travel or the Army. And when one is chosen, the two others have to go away. I haven’t even thought about that, that says everything about where my mind has been… SPREAD all over!

So – now I’ll focus. I’ll stop sending emails around in hope to get a YES or a cool offer in return. I’ll stop answering «yeah if I get in, if I don’t get in I’m gonna travel hehe» when people ask me what my next plan is. I AM gonne get in. I won’t travel. I’ll accept the fact that I have to live ONE dream at a time, not chase all of ’em at once. And I will do my training. I am, though, I haven’t given up. I still run 2-3 times a week, and take my situps and pushups everyday. If I put Rihanna – Diamond to that I become fucking G.I. Jane out there! And last time I ran 3000 m? 30 seonds faster than last time I tried, and still I had more to give. I’m heading somewhere – this is not the time to loose focus!

Thanks for the wakeup, boss!

7 kommentarer

  1. Haha, nice. Likte den. Tror jeg må ta den til etter tanke.

  2. Annemarie

    Stå på! Du klarer dette! 😀 Jeg har troa på deg ihvertfall! 🙂

  3. Dette innlegget kom på helt rett tidspunkt. Jeg skulle akkurat til å dra meg i nakken og si «kom deg ut og løp, kvinne!», da jeg oppdaget et nytt innlegg fra deg. Nå føles det som om vi gjør dette sammen! Jeg prøver (utsetter) nemlig også å trene meg opp til befalskolen. Dessverre for meg har jeg utholdenhet og viljestyrke som ikke ligner grisen. Men DETTE klarer vi, Marie! Hurra hurra

  4. ah, helt enig. En fot og en hånd i hver leir, som man spiller twister med fremtiden. Lykke til videre med å finne fokus! 🙂

  5. POWER! Jeg har også 10% fokus på blogg, 10% på trening, 10% på reise, etc, etc. Burde hatt 100% fokus på jobb. Altså å finne meg en heltidsstilling, for det er det jeg trenger. Der fikk jeg noe å tenke på!

  6. Det er sikkert veldig individuelt, og kanskje litt placebo, men da jeg sluttet å spise sukker i tre uker forbedret jeg tiden min på 3000 meter noe helt vanvittig. På rekrutten i 2011 løp jeg på 13:20, og da følte jeg meg i god form. Nå løper jeg 2-3 ganger i uken, og har ligget på 13:10 en stund. Så sluttet jeg å spise godteri, juice, kaker og annet sånt tull i tre uker. Da løp jeg på 11:57. Det er halvannen måned siden. Nå har jeg nesten ikke rørt alkohyler siden det, og i går løp jeg på nitallet. Det er håp. Og det krever ikke så vanvittig mye trening. Jeg løper som sagt bare 2-3-4 ganger i uken. Grunnen til at jeg sto stille så lenge? Jeg tror jeg trente for mye, og fikk i meg for mye ekkelt. Uten at jeg var usunn. Så det er verdt et forsøk. Progresjon er veldig individuelt.

    Marie svarer: Takk for tips! Helt sikkert ikke dumt, og NOE er det godt for – uansett 🙂 Tror jeg skal prøve å kutte ut søtsaker og (for mye) alkohol jeg også, har faktisk ikke tenkt på at kostholdet også har noe å si…. Takk! (Og for en SYKT bra tid!)

  7. yo, that’s good thinking! GO MARIE

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *