ALMOST CARNIVAL

Belém – Sao Luís – Barreirinhas – Jericoacoara –

Recife. Å komme hit var som å komme til en ferdigpyntet bursdagskake. Hele byen var i karnevalmodus, atmosfæren så uendelig god og full av deilige forventninger. Litt som den følelsen når du har pyntet hjemmet ditt i flere timer, endelig er alt klappet og klart, alt du venter på er at gjestene skal komme og festen skal begynne. Eller som da du var liten og våknet på julaften, sprekkferdig og klar for å sprinte ned trappa for å sjekke hva som ligger i strømpa. Jeg ble kjempelykkelig bare av å sette føttene mine i denne byen, jeg!

Recife. Coming here was like coming into a finished decorated birthday cake. The whole city was in carnival mode, the atmosphere so good and full of lovley expectations. Kind of like that feeling when you’ve decorated your home for several hours, finally everything is all set, all you are waiting for is your guests to arrive and the party to begin. I felt like the happiest girl on Earth just by putting my two feet to this town!

Hosten min var en så utrolig snill mann. Han plukket meg opp på busstasjonen, og betalte taxi for oss helt hjem igjen. Jeg stresset så fælt da jeg satt på bussen, ringte hosten min og styret, for bussen min var en hel time forsinket – jeg hadde vondt langt inn i hjerterota av tanken på at han skulle sitte der og vente på meg. Jeg HATER å være til bry. Han tok telefonen og bare «Jada, ingen fare. En time. Det er som det pleier å være.» Å, NSB. Jeg skal aldri – ever – igjen.

My host was such a nice man. He picked me (and Mark, from Canada) up on the bus station, and paid for the taxi all the way back home. I was so stressed out though, ’cause my bus were running late – an hour late! I was calling my host, totally in pain by the thought of him waiting for me haha. I HATE being a bother! He answered the phone and was like «yeah, no problem. One hour. That’s normal.» He had just assumed the bus was late, so he wasn’t there yet haha. Love it!

Sengen min! Jeg kunne velge mellom hengekøye og madrass på gulvet. Jeg vet jeg ville falt ut av køya og sikkert brekt noe umulig som kinnet eller øynene, så jeg gikk for det tryggeste alternativet… Sov som et barn!

My bed! I could choose between a hammock and this madras on the floor. I know I would’ve fall out and break something impossible like my cheek or my eyes, so I picked the safest one… Slept like a baby!

Hosten min var like mye guide som host. Han tok med både meg og Mark, den kanadiske fyren jeg møtte på bussen fra Jeri, og viste oss byen. Utrolig hyggelig! Han fortalte historier, om kulturen, sørget for at vi smakte på det som var typisk for Recife og var generelt en helt fantastisk guide/host/jeg vil til og med si VENN. Vi har mailet litt i etter tid – jeg passet på å fortelle han at takket være han og opplevelsene han tok meg med på havnet Recife helt i toppen over mine favorittsteder i Brasil.

My host was just as much a guide as a host. He brought me and Mark, the Canadian guy I met on the bus from Jeri, around the city. So nice! He told stories, about the culture, made sure we tasted the most common things for Recife and he was basically an amazing guide/host/I would even call him a friend! We’ve e-mailed a bit since I left, I made sure to tell him that thanks to him and the experiences he gave me there – Recife is one of the top places I visited in Brazil.

Disse fargerike paraplyene ble et slags symbol på selve byen for meg. De hang til pynt over alt, og hørte til byens kultur og dansen kalt frevo.

Innsiden av Casa da Cultura. Denne bygningen var et gammelt fengsel, hvor hver og en celle var gjort om til små, koselige butikker med karakteristiske suvenirer og ting.

This building, Casa da Cultura, used to be a prison, now each and every cell was made into small, cozy stores with souvernirs and pretty things.

Frevo-dance!

Disse savner jeg enda. Kokosnøtt på gata. Iskalde og fulle av deilig kokosvann!

I still miss this…. Coconuts from the street, ice cold and full of delicious coco water. Ah!

Marked.


ph_priv

Da jeg gikk gjennom albumene mine fra Recife endte jeg opp med å redigere nesten FEMTI bilder klar for bloggen, derfor er jeg nødt til å dele det opp litt. En halvtimes busstur unna Recife ligger nemlig gamlebyen, Olinda – som dere kommer til å elske. Jeg har kjærlighetssorg enda! Av alle karnevalene jeg rakk å få med meg i Brasil, var det Olinda som ikke bare tok kaka – men hele bakeriet. Det var så nært og intimt, så smått men allikevel så utrolig stort og rikt – karnevalet i Salvador, og Rio er av HELT andre dimensjoner – men ingen av de slo vakreste Olinda. De har kanskje den høyeste musikken, de fulleste menneskene og det høyeste antallet som går i gatene – men Olinda…. Jeg gleder meg til å fortelle dere om henne!

When I went through my photo albums I ended up editing FIFTY pictures for my blog from this place. So I’ve to split it up a bit. Half an hour with the bus outside of Recife you’ll find the old town Olinda, you see. And that place was just magical…. You’re gonna love it. My heart is still broken from leaving that place! Of all the carnivals I got to see during my travel in Brazil – Olinda was the very best. It was so intimate, so close, so small but yet so huge and rich – the carnival in Salvador and Rio was a whole other story, but none of ’em beat Olinda. They might have the loudest music, the most drunken people and the highest number of people in the streets but Olinda… Oh I can’t wait to tell you about her!

3 kommentarer

  1. Solfrid

    Ååh, gledar meg til å høyre meir om Olinda! Karneval, det må eg få med meg ein gong, det virkar så fantastisk!

  2. Setter så utrolig pris på at du deler enda mer fra de fantastiske eventyrene dine. Både bilder og tekst inspirerer, det kribler under føttene. Får lyst til å hoppe på neste fly!

  3. Elsker å følge med deg på reise Marie. Men lurer på en ting: Du har helt sikkert svart på det før, men hvordan redigerer du bildene dine? Hvilket program bruker du?

    Marie svarer: Så bra! Elsker å ha dere med også! Jeg bruker Photoshop CS4 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *