Brystet mitt krøller seg sammen i protest. Som for å si at det holder nå, gi meg én ting av gangen. Det er en anmodning jeg ikke klarer å forholde meg til. Rastløsheten har for alltid fått feste bak ribbeina, det evige jaget etter å gjøre noe, dra til steder renner i blodet, jeg må hive opp 60 baller i luften samtidig. Må. Mens jeg venter på at noen av de skal lande igjen, står jeg igjen her nede på jorden og snurrer, og snurrer, og snurrer så skjørtet mitt blir en stående, hvit sirkel rundt meg mens jeg ler hysterisk over at det går an å ville så mye, så samtidig.
I dag var en sånn dag. Mellom manusforfatting og eposter sendte jeg ut søknader til studier, strakk ut en hånd til noen jeg ønsker å bli med å redde verden sammen med, her om dagen mailet jeg Afghan Ski Challenge fordi jeg plutselig der og da fikk for meg at dét hadde vært noe – å stå i fjellene i Afghanistan som frivillighetsarbeider og koke kaffe til arrangørene. (Den ballen landet forresten ikke – de hadde allerede fylt opp crewet) Det er så lett å hive rundt seg med baller når en lever etter «hvis det er ment til å skje – så skjer det». Ingen NEI blir til nederlag, et hvert JA er en mulighet jeg må ta, det står skrevet i stjernene. Det er en grunn til at det ble akkurat meg.
I morgen skal jeg til Oslo og ta bilder til en bok jeg er med og skriver. Glemt å fortelle dere om den, tror jeg. Den lanseres i desember, det gleder jeg meg til!
Si meg, hvilken drøm jager dere i dag? Akkurat nå jager jeg drømmen om Grans julebrus, tror jeg må knipse meg selv ned på Rema. Skrives plutselig!
My chest is curling together in protest. As if it’s trying to tell me that it’s enough – one thing at the time. That’s an order I can’t relate to. My restlessness has for ever attached behind my ribs, the eternal chase to do something, go to places – it runs in my blood, I have to throw 60 balls up in the air at once. Have to. While I’m waiting for some of them to go back down, I’m standing on the ground, spin, spin, spin as fast that my skirt becomes a circle around my body while I’m laughing out loud, hysterically over the fact that it’s possible to want SO MUCH at the same time.
Today was a day like that. Between writing screenplay and emails I was sending out applies to studies, reach out to an organization I wanna travel and save the world with, the other day I even mailed Afghan Ski Challenge ’cause I suddenly felt that was for me – to stand in the mountains of Afghanistan as a volunteer cooking coffee to the organizer. (that ball didn’t land by the way, they had already filled up the crew they needed) It’s so easy to throw up all these balls when you’re living by the rule «if it’s meant to be – it will be». No «NO» turns to a loss, and every «YES» is a opportunity I can’t let go, it’s written in the stars. There’s a reason why I was the chosen one.
Tomorrow I’ll go to Oslo to be photographed for a book I’m writing together with a small group. I think I’ve forgot to tell you about it. It’ll be out in December, looking forward to that!
Tell me – which dream are you chasing today?
Jeg drømmer om masterstudier i kognitiv nevrovitenskap, mens det ene faget mitt krever at jeg skal skrive en øvelses-søknad til en master i kriminalpsykologi. Mindfuck, så akkurat i dag leker hodet mitt at kriminalpsykologi er drømmen.
Marie svarer: FOR spennende! Jeg måtte faktisk google kognitiv nevrovitenskap, hehe.
Jeg drømmer om masterstudier i barnehagepedagogikk. Og, aldri så lite om å gjøre noe utenlands over lenger tid. Jeg bare vet ikke helt hva og når og sånn :p
Akkurat nå for tiden, er drømmen min å komme inn på vg 2 og 3 på UWC i Hong Kong! Har hatt kinesisk på skolen de siste 3 (snart 4) årene på skolen, og synes det er en så interessant kultur, så har lyst til å få praktisert det ordentlig 😀
Synes du er et helt fantastisk menneske jeg Marie. Skulle ønske jeg var litt mer som deg. Å våge å si mer ja enn nei, og å faktisk gjøre ting jeg har lyst til istedet for å være redd for å feile. Du er en inspirasjon! <3
Og gratulerer så mye med boka! Nok en gang – Helt fantastisk!! <3
Marie svarer: Å, så hyggelig! Tusen takk, for en så fin kommentar! <3 Håper alt går bra med deg, fineste, og at du får en good helg!
Å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Bergen. Det krever dessverre A i alle fag på årsstudiet jeg går nå, så den drømmer virker så langt unna. Men jeg jobber, og jeg jobber hardt. Og da kan jeg vel ikke klage uansett hvordan det går. 🙂
Marie svarer: Du er flink! Jeg heier!
Hjelpes, jeg drømmer også om SÅ MYE. En master i arkeologi. Få en grad innenfor kunsthistorie. Studere journalistikk. Bli veterinær. En flybillett jorda rundt med tusenvis av stopp langs veien. Vil for eksempel gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Vil seile i Stillehavet. Sykle på Påskeøya. Vandre i fjellene i Albania. Besøke Bled-sjøen i Slovenia. Ri på Island. Se kirkene i Etiopia. Danse på Cuba. Se Persepolis i Iran. Besøke ALLE syv -Stan-landene. Bade på Seychellene. Kjøre Australia rundt. Jobbe med løver i Sør-Afrika eller Zimbabwe. Male i Paris. Dra tilbake til 99 % av stedene jeg har vært… Dessuten vil jeg ha en hund. Flytte til et lite småbruk på landet. Få meg en hest, et par geiter, høner og noen katter. Gro egne grønsaker på sommeren og ha et epletre i hagen.
Hodet mitt er konstant som et evig rot, et kaos av uendelige drømmer og håpet om å fullføre i alle fall (noen) de fleste av dem.
Marie svarer: Vi er ganske like, vi! Haha. Iallfall reisene du drømmer om, jeg får snart sammenbrudd om jeg ikke får reist igjen snart! Og studie. Og jobb. Og alt. Verden er for stor og har for mange muligheter!
Åh, du må fortelle om boken når du kan!! Tente nysgjerrigheten min nå 😉
Jeg drømmer om å fullføre utdannelsen og bli en GOD sykepleier, jobbe med barn og kanskje psykiatri, få jobbe rundtom i verden gjennom Leger uten grenser, og reise MASSE! Høyest på ønskelisten; Madagaskar. Åh, så mye å se frem til 🙂
Haha, ja, det har du glemt. Du må veldig gjerne fortelle mer!
Grans julebrus er fantastisk, den drømmen smitta!
Jeg vil reise til India jeg, også inspirert av deg. Og Afrika. Vrient når man har 400 kroner ekstra etter husleia er betalt, og fire eksamner rundt hjørnet. Så den mest realistiske drømmen akkurat nå er å komme meg hjem fra lesesalen. Og kjøpe julebrus på veien. Takk! 🙂
Å du inspirerer meg så. Drømmene mine virker mer nærme enn fjerne og jeg blir glad
Jeg er AKKURAT lik, så jeg planlegger hver dag to uker i forveien, fordi jeg må utnytte dagene, og jeg liker ikke tomme dager. Men i går hadde jeg breakdown, det ble for mye. Som leder to forskjellige plasser og tre jobber og skole, blir det mye når alle forventer så mye og jeg fikk skikkelig stressanfall. DET likte jeg ikke, altså.