BELEM SPECIAL

Belém do Pará, hovedstad og kommune i delstaten Pará nord i Brasil, med over 2 millioner mennesker. Byen la seg tett inntil hjertet mitt av så mange grunner. Det ble mitt første møte med Sør-Amerika, og Brasil. Med maten, tapioca, kulturen, språket, regntiden. Det regnet hunder og katter hver dag klokken 18, så når brasilianerne i Belém planla noe, var spørsmålet alltid om de skulle «møtes før eller etter regnet?».

Belém er også byen jeg opplevde mitt første karneval. Jeg gikk helt over ende av kultursjokket. Alle danset, sang, svettet og drakk lys øl i gatene. I begynnelsen gikk jeg bare måpende blant dem og prøvde å fange alle de spesielle øyeblikkene med kameraet mitt. Som å løpe etter en vill sommerfugl med en håv.

Da karnevalet passerte hosten min, Lysmar, sin leilighet skjøv han meg inn døren og ba meg legge fra meg kameraet, sånn at jeg kunne senke skuldrene og bli med i dansen fremfor å måtte vokte det med livet mitt som om det var et levende barn jeg fanget øyeblikk med. Jeg gjorde som han sa, og da kultursjokket la seg var jeg plutselig en av dem. Dansende gjennom gatene til den deiligste sambaen og beste følelsen i verden.

Sammenlignet med andre byer jeg hadde rukket å besøke rundt om i verden, virket Belém som en ganske fattig by – men herregud, så rik allikevel. Jeg trodde øynene mine tulla da jeg så de røde fuglene. Har dere sett noe kulere?

De bodde i en park. En park uten gjerder, uten tak – de kunne fly fritt, men det var altså i denne parken de samlet seg. For oss mennesker å beundre. Jeg beundret med hele mitt hjerte, ikke bare de røde – men alle fuglene som stod omkring og bare… var.

Lysmar trodde jeg var gal, han stod og tastet på mobilen og kjedet seg åpenlyst mens jeg hev meg rundt i parken som en VM i fuglekikking.

Jeg klarer ikke la vær å lure på hvorfor i all verden naturen bestemte at disse fuglene skulle være så sinnsykt røde? Hvilken mening har det? Kamuflasje er iallfall utelukket.

Under mitt første møte med Brasil forstod jeg fort at markeder, og gatemat var en greie. Og herregud, så mye godt og så mye fint!

Belém var så autentisk. Jeg var som regel den eneste med blondt hår, blå øyne og sammenlignet med dem – lys hudfarge. Lysmar viste meg de mest lokale stedene, for han var samme type reisende som meg – en som styrer unna turismen, de sminkede strøkene i et land hvor alt handler om å fremstille landet på best mulig måte. Det overbeviser meg aldri, jeg vil så mye heller se det som er ekte. Hverdagslivet, slik de lever det, stedene de drar, maten de spiser.

De spiser blant annet krabbe. Dette var en greie for de. Å bestille en stor krabbe, for så å knuse den selv med en tykk trepinne ved bordet. Jeg fikset det aldri, dengte løs men krabben forble like hel, og Lysmar og kameraten bare lo og lo. Når jeg først fikk dreisen smakte det overraskende godt! De fleste nøyer seg med å spise beina, og kloa, mens noen også bryner seg på selve hodet, og hjernen. Jeg, nysgjerrige jævel, måtte selvfølgelig prøve alt. Man åpner hodet, snur det så skallet blir en slags skål og drysser oppi rot (husker ikke navnet i farta), løk, finhakket tomat og diverse. Mmm!

Naturen i Brasil tok meg også ved første møte. Belém kalles også Cidade das mangueiras, på grunn av alle mangotrærne rundt om i byen. Her hjemme betaler vi 34 000,- for én, mens der kan de bare plukke selv fra gata. Åh jeg savner de gule mangoene! (Treet over har ingenting med mango å gjøre. Det var bare så sinnsykt svært.)

Karnevalet, mitt første noensinne.

Her var klokken rundt 18.00. Men det regnet dere vel nesten med. Hehe.

Herr Nilson <3


ph_priv

Takket være Belém, og hosten min Lysmar, fikk jeg den fineste starten på min to måneder lange reise gjennom Brasil. Jeg fikk det viktigste grunnlaget, lærte bussystemet, kjøpte frasebok for å navigere meg rundt uten å snakke et felles språk med de innfødte og la ruten for resten av reisen min i landet. Jeg var her fra 19. – 23. januar, og dro så videre til en by jeg skal vise dere bilder fra en annen dag. Det fineste med ny mac og photoshop – inspirasjonen for å fortelle dere mer fra reisen min skjøt til himmels, så jeg håper dere er gira på å reise litt til med meg, smil!

Pictures from Belém, my first meeting with Brazil. God, I love that country. And this city, it laid down right beside my heart for so many reasons. My first meeting with South America, Brazil, the culture, the food, my first carnival. Lysmar, my host, showed me so many beautiful places. And he told me about the rainy season. In Belém, if the Brazilians are making plans with eachother, they always ask if the should meet before or after the rain. It ALWAYS rains at 6 pm. What so ever. Funny thing! He thought me the most important things about his country, and made the perfect start for me to travel through all of Brazil. THANK YOU, Lysmar! I spent four days in Belém before he showed me the bus to my next city, that I’ll tell you more about another day. My new iMac made my inspiration go to heaven – I feel so ready to tell and show you more from my travel around the world now. I hope you wanna hear! 

15 kommentarer

  1. Jeg har fulgt bloggen din lenge nå, og må bare si at både hverdagsposter og innlegg om reising og livet i grønt har vært utrolig stor inspirasjon for meg. Nydelige bilder og herlige tekster!

  2. Åh jeg bare elsker reiseinnleggene dine!! Keep them coming. Klem fra en med brukketreisehjerte 🙂

  3. VELDIG gira på det! Du er en fantastisk inspirasjon.

  4. himla nydeligfint!

  5. Jepp, dine eventyr er inspirerende. Altså synes jeg det er supert med noe annet enn de typiske reisemålene (Innlegget ditt om La Reunion er notert ned blant kanskje en dag). Lidenskapen du har for reising kommer så bra frem når du skriver om det + den smitter.
    Artig å se en litt humoristisk/små ironisk side fra deg 🙂

  6. Så herlig! Deilig å se reisebilder igjen! 😀

  7. Nydelig! Inspirasjonen denne typen innlegg – og DU – gir er veldig fin. Wanderlust yet again…

  8. Høres helt fantastisk ut! Brazil ER fantastisk!

  9. Ja, takk! – til mer bilder fra verden! Drømmer meg bort hver gang! 🙂

  10. Det er så gøy å reise sammen med deg, leser gjerne mer om turen! Blir så inspirert, og utålmodig.. Teller ned dager til min egen reise, og noterer allerede ned forslag til turen etter det igjen.

  11. […] dro til Sao Luis etter Belém, men ble der bare en natt. Hosten min ga meg dårlige vibber, han la seg selv ut på sølvfat og […]

  12. Så sjarmerende og stemningsfullt!

  13. Elsker reiseinnleggene dine! Er nesten som å dra på ferie selv…

  14. Maren Edvardsen

    Århh, Marie!! Du får meg til å bare ville hoppe på neste fly ut i verden!!
    Du skriver helt fantastisk – og det ser ut som du har hatt en helt utrolig reise

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *