Jeg går rundt med en følelse av at jeg har runda internett for tiden. Det er ikke mer for meg å hente her. Jeg scroller gjennom Bloglovin uten å lese et eneste innlegg, jeg blir tungpustet av å entre Facebook, instagram inspirerer meg ikke lenger. Jeg lengter offline, glemmer at jeg har mobil rett som det er og grynter når jeg blir tvunget til å ta den frem. Det eneste som kobler meg på nett for tiden er at jeg får skrive. Og sende mail. Det er mine to gode grunner til å dra frem sølveplet i dag.
Det gir meg ingenting lenger. Å se andres daglige antrekk, å lese noens status om et eller annet vær som ikke er bra nok. Jasså, du, snør det i år også? Bare vent. Om et par uker gnåler hele Facebook kollektivt om alt det hvite – i år igjen. Hvert år snør det, og hvert år må alle på hele Facebook påpeke det. Og de som ikke påpeker det, må påpeke at de er lei av alle som påpeker det. Hvert jævla år er det sånn dansen går. Skjønner dere? Jeg gir opp. Alle inspirerende sitater er oppbrukt, lev livet, smil til verden etc etc – det er hakk i plata, og jeg har hørt det før. Hvor lenge skal vi repetere oss til det uendelige? Og hvor lenge skal vi gidde å være vitne til det?
En av mine fremtidige ektemenn og jeg snakket om det for en stund tilbake, at om ikke så lenge kommer trenden til å snu. Mennesket kommer til å søke seg bakover i tid igjen, logge av og søke ut. Fordi vi er lei. Vi har nådd klimakset med sosiale medier, moderniteten. Ut av storbyene, vekk fra tilgjengeligheten og maset, inn i naturen, koble fra internett og begynne å leve i den verden vi hører hjemme istedet. For Facebook er bare et fiktivt samfunn i et svevende univers hvor ingen noen gang kan bygge hus og leve lykkelig i alle sine dager. Det kan vi på jorden, så la oss returnere.
Jeg tror det er summen av all dumskapen som florerer der ute som har gjort meg så lei. Den sosiale medieverden reflekterer en verden jeg ikke ønsker å være en del av. Så overfladisk, så desperat! Det ekstreme kroppshysteriet som har vært det siste året, photoshoppingen blant bloggerne som gjør at hele internettuniverset vårt blir fake, fake, fake, alle de gjentatte statusene som aldri har noe matnyttig i seg. Det er bare gnåling om absolutt ingenting! Salgsmenn som tror de er smarte og tilbyr en blogger et usselt mobildeksel til gjengjeld for at han skal få misbruke det store lesertallet hun selv har opparbeidet seg og jobbet for over flere år. Hvor dumme og billige tror de vi er? Bloggbusinessen er så ufin. Ikke bare bloggere har skyld i kroppshysteriet som har gjort meg så nettmett – industrien er enda verre. All sminken, alle frisørtimene alle skjønnhetsproduktene de sprer om seg for å få promotering hos de aller største, med flest disipler som kan hoppe når de ber de hoppe. Skjønnhet, skjønnhet, de sier at du ikke er pen fra før men med DETTE produktet – da blir du pen! Allikvel er det de bloggene det ligger penger i, det er de rosa som blir løftet opp og frem. Mens de andre? Funker ikke. De som prøver å skrive om noe mer meningsfylt selger ikke like mange krølltenger, de er det ingen som har bruk for. Og alle de himla dumme filmene på youtube og vine hvor menneske etter menneske prøver å vinne verdensmesterskap i morsom. Ingen vant, hvis jeg fikk være dommer. Heldigvis fikk jeg ikke det.
Kanskje det bare er jeg som har det sånn. Enten har jeg runda internett, eller så er det lynnet mitt som har skiftet til høstfarger. De har en tendens til å gå i mørke toner.
I’m walking around with a feeling that I have rounded the whole Internet these days. There is nothing more for me to get here. I scroll through Bloglovin without reading a single post, I get short of breath when I enter Facebook , instagram doesn’t inspire me anymore. I’m longing for offline, sometimes forgetting that I own a mobile and grunts when I am forced to use it. The only thing that connects me to the Internet at the time is that I get to write . And send e-mails. That’s my two good reasons to grab my MacBook today.
It doesn’t give me anything anymore. Seeing other people’s everyday outfit, to read someone’s status on some weather that is not good enough. Ah really, does it snow outside – this year aswell? Just wait for it. In a few weeks the whole Facebook collectively will nag about all the white stuff – again . Every year it snows , and every year , all on Facebook are pointing it out . And those who doesn’t point that out, will point out that they are tired of all that is pointing it out. Every fucking year is it like this. You see? I give up. All inspirational quotes are used, live your life, smile to the world etc etc – it’s a broken record , and I ‘ve heard it all before. How long must we repeat ourselves to the infinite ? And how long are we all bothering to witness it ?
One of my future husbands and I talked about it a while back, that the whole Internet trend will turn around. The man is going to search backwards in time again, log out and search out. Because we ‘re tired of it all. We’re gonna search ourselves out of the cities , away from the bustle into nature , disconnect from the internet and start living in the world we actually belong in instead. ‘Cause Facebook is just a fictional society in a floating universe where no one can ever build a house and live happily ever after. We can on earth , so let’s return to that.
I think it is the sum of all the stupidity that abound that made me so sick. The extreme body hysteria that has been in the past year , photo manipulating among bloggers that makes the whole internet society fake , fake , fake , all the repeated statuses that have never something real to come with. Only nag! And all the stupid movies on youtube and vine where man after man is trying to win the world championship in fun. The only ‘fun’ they’re making is the ‘fun’ in the world ‘funeral’. No one wins , if I got to be the judge .
Maybe I’m the only one feeling like this. I must have rounded the internet, or it can be that my mentality has changed into Autumn colors. They have a tendency to walk in dark tones….
Det er så sant det du skriver, og jeg merker jeg blir så irritert over at det må være sånn, fordi jeg syntes både blogging og sosiale medier egentelig har mye bra å komme med. Samme som at den generelle befolkningen ser så negativt på blogging fordi de forbinner det med sponsing, restylane og hair extensions.. når det finnes såå mye bra lesestoff og inspirasjon (sånn som deg) der ute! Det er jo DET som skulle vært det folk tenkte på nå de hørte blogg
Marie svarer: Ja! Den sosiale verden reflekterer en verden jeg har null interesse av å være med i for tiden. Alt dreier seg om overfladi, rop om oppmerksomhet (ref. de 235252 bloggerne som døper bloggen sin som «12 år og alenemamma!!!!11» bare for ekstra klikk) og alt som er uinteressant. Jeg savner inspirasjon, jeg! Det drukner i alt annet. (Takk!)
HELT ENIG!
Jeg er så enig i alt du skriver!
Det er så bra vi har bloggere som deg også, Marie.
Hvis ikke hadde jeg for lengst meldt meg ut.
Måtte du overdøve de alle!
Marie svarer: Litt fint å lese at jeg ikke er alene om å ha det sånn! Tusen takk, så snill du er <3
Eg må sei meg einig. Innrømmer at eg tittar innom rosabloggane innimellom, men dei gir meg ingenting.
Likar at det går an å finne bloggar som din 🙂
Marie svarer: Jeg er innom de selv, men det er mer en tvangshandling enn noe annet. Takk for at du liker bloggen min! Den er nå ikke så veldig matnyttig den heller, men du slipper iallfall å lese om sponsa krølltenger 🙂
Nei, du er ikke alene om det. Har fått Internett opp til halsen før selv, og da pleier eg bare å legge bort alt som har med det å gjøre. Finne en bok, gå ut å ta bilder og gjøre noe som gjør meg glad. Og hvis det er at mørketider påvirker, så hjelper det meg personlig å gjøre ting som får ting til å se litt lysere ut.
Og helt ærlig, så er du høydepunktet noen ganger, helt siden eg første gangen klikka meg inn på bloggen din høsten i 2 videregående. Fra det øyeblikket har du inspirert meg med ord og bilder. Og blitt mitt forbilde til hva eg ser opp til i dag:) du får til så mye, viser stå på vilje, mens det ser ut til at resten av verden bare viser elendighet nesten. Eg liker så godt at du er deg selv, og tør å vise det. Du er spesiell, og spesiell er bra:)
Marie svarer: Jeg tror jeg skal følge rådene dine! Tusen takk, det varmer så innmari å lese at du setter pris på det jeg gjør! <3 Åh, varmen!
Jeg er helt enig, lei av alt som har med Internett å gjøre. Det eneste som inspirerer meg er bloggen din og Aftenposten.no 🙂
Marie svarer: Jeg og Aftenposten! Den så jeg ikke komme, haha. Tusen takk, nå ble jeg glad!
Du er aldeles ikke alene. Kjenner meg så igjenn i teksten din. Det er nettop fordi Internett har blitt så kvalmt, jeg ble utrolig gla når jeg fant bloggen din. Det er så utrolig vanskelig og slitsomt å finne noe ordentlig, bra og meningsfullt på Internett i dag.
Amen!
Herregud, jeg tror jeg elsker deg. (Til den grad en hetrofil jente kan elske en annen jente, vertfall)
Jeg er så enig med deg!
Vi trenger å komme oss opp og ut!
Men man blir litt avhengig av å sjekke alle mulige sosiale medier så ofte.
Det er veldig trist å tenke på. Dette må jo snus.
I det siste har jeg også blitt lei av Internett. Før ble FB brukt til å prate med folk, nå har samtalene rent ut i sand. Det eneste som holder meg der er at den er praktisk å ha når man er flere som planlegger, og skal mot ta beskjeder etc.
Denne «leiheten» kvier seg når innleggene er lang, og jeg håper alltid at de ny innleggene skal være fra norske hemmeligheter, korte enkle oppdateringer som jeg tar innover og som forsvinner like fort.
Forrige uke lagde jeg meg en bruker på pinterest. Det var interessant i omentrendt en time…
Ellers er det fint å se at du er tilbake i (deltids)grønt, det ser ut til å ha gitt deg litt av (skrive)gnisten tilbake 🙂
Jeg er enig i det du skriver. Men samtidig finner jeg MASSE inspirasjon i blogger, Pinterest, Instagram også videre. Tror det er fordi jeg søker masse etter personer som alltid er inspirerende og at jeg faktisk bruker litt tid på det. Når det er sagt er det lettere for meg å finne inspirasjon til det jeg vil ha (interiør, DIY og sånt) enn mote, skjønnhet og antrekk nettopp på grunn av det du sier: Jeg ser ikke ut som «de» jentene..
Jeg tror alle har slike perioder. Jeg tror også at mange går «analoge» i perioder. Når jeg havner i en slik periode er jeg nådeløs og avfølger alt som får meg til å rulle med øynene eller klikke videre når jeg ser hvilken blogg det er som dukker opp i bloglovinruta. Det blir lengre mellom oppdateringene jeg mottar, men de som er der blir også mer interessante. Jeg tror ikke jeg følger en eneste blogg som oppdaterer daglig, ofte gjør de det ukentlig eller månedlig (og noen enda sjeldnere). Da er det mindre fare for at de repeterer seg selv. Føler ofte at folk er interessante en stund, men så går de på tomgang, og blir kjedelige, noen fortsetter jeg å følge fordi jeg liker dem, men dersom jeg ikke har knyttet meg til dem/kan relatere til dem detter jeg av lasset.
Åh, for et innlegg! Du får virkelig sagt, og du har så rett! Samtidig kan jeg finne masse inspirasjon gjennom tumblr og weheartit,og jeg liker å se hva vennene mine gjør på instagram og facebook. Problemet blir at til slutt sitter man å leser og ser på det samme, om og om igjen, som du sier. Heldigvis har man jo deg, med en blogg som aldri skuffer, uansett hva du forteller.
Forresten, jeg lurer litt på hva headeren din representerer? Det er jo som regel noe mer bak de, og det er så gøy, haha.
Marie svarer: Ja, NOE fint er det fortsatt å finne så klart – men akkurat nå er jeg så himla lei alt sammen… Det snur nok igjen, bare en fase osv osv 🙂 Tusen takk for at du liker bloggen min! Kult at du har fått med deg at designet alltid betyr noe, haha. Jeg har svart på det her: http://www.supermarie.net/?p=15894 🙂
Jeg er så enig! Akkurat det du har skrevet der oppe har jeg tenkt på i flere uker nå, uten å kunne settte ord på det. Jeg er så lei av internett, det er så lite som inspirerer. Og det er så kjedelig, ikke minst.
Er så enig med deg i dette!! Det er så lite givende. Alt man ser på internett nå, er ting man har sett før. Nesten. Hvis man ser bort fra bloggen din. Og jeg føler at blogge-nettverket har blitt veldig dårlig. For et par år siden var vi på en måte et lite samfunn som kommenterte bloggene til hverandre og kom med konstruktiv tilbakemelding og følgte litt med på hverandre, men nå virker det som at folk kun er opptatt av MENGDEN lesere, ikke leserne individuelt! Nå blogger jeg mer for min egen del og for at nærmeste familie og venner skal kunne følge med. Det er litt trist, for det er jo gøy å blogge om ting som opptar mange, og få masse gode tips og tilbakemeldinger på det man gjør på bloggen som ikke nødvendigvis kun handler om hverdagen. Tror du har rett i at vi snart driter i hele internett. Det fins grenser for hvor lenge vi orker å sitte på ræva og se på det samme dag ut og dag inn.
Nå synes jeg du er i overkant negativ. En Facebook-status du anser som meningsløs kan være et uttrykk for enorm glede hos den som skrev statusen, en glede han eller hun følte er stor nok til å deles med flere. En Youtube-video av en «teit» morsom ting, som for de som la videoen ut er et godt minne de ser tilbake på med et stort smil. Rosabloggeren som skriver om den knallbra krølltangen hun er svært takknemlig for at hun fikk gratis, og som hun bruker for å føle seg vakker når hun ser seg i speilet. Det er ingenting galt i dét.
Vanligvis synes jeg innleggene dine er fantastisk inspirerende og jeg nikker som regel med drømmer i blikket når jeg leser det du skriver. Men her er jeg uenig med deg. Det føles litt rart, for som regel klikker jeg meg ut av bloggen din med følelsen av at det er mine egne ord jeg har lest, bare at med dine bokstaver blir ordene den fineste løkkeskrift, mens de med mine ville vært stakkato kråketær.
Med det sagt ønsker jeg deg en riktig fin høst, og dersom humøret ditt har tatt på seg høstklærne burde det absolutt ikke være negativt. Høstklærne har nemlig de fineste fargene av alle årstidsantrekkene. (Og vi burde alle komme oss mer ut i skogen.)
Marie svarer: Joda, det kan godt hende. For ordens skyld: Jeg sier ikke at absolutt alle Facebookstatuser er en pain in the ass, det er mye koselig å lese også. Og selvfølgelig, hver sine interesser (youtube og krølltenger), det er bare jeg som har blitt lei av å lese og høre om det overalt, til det kjedsommelige 🙂 Tuusen takk for ros, det gjør meg glad! Til «kråketær» å være skriver du fantastisk fint, enda dette «bare» var en liten kommentar! Ha en fin høst du også – den er uten tvil fargerik og vakker, med den siste setningen siktet jeg mer til vinterdepresjonene som ofte følger mørket 🙂 Heia skogen!
Du er langt ifra alene…… 🙁
SÅ bra! Du klarer virkelig å formidle det jeg tror veldig mange tenker. Jeg er ihvertfall helt enig!
Du skriver så utrolig bra at jeg sitter her å måper. Måten du klarer å formidle på, det er bare helt utrolig. Jeg er så enig med deg, og det er virkelig bra at vi har slike bloggere som deg ute i denne internettbobla vi lever i.
Som om jeg skulle skrevet det selv!!
Der får du det sagt! Og du får det til! Det finnes endelig flere som er enige.
Så enig så enig. Sjekker facebook sikkert 50 ganger om dagen uten at det skjer noe nevneverdig for hver gang. Sjekker snapchat likemye. Titter av og til innom instagram. Nrk.no og aftenposten. Det eneste jeg synes gir meg noe tilbake ved slutten av dagen er dine ord, og av og til nettavisene. Tusen takk for at du skriver, du er virkelig en stor inspirasjonskilde! =)
Kjenner meg veldig godt igjen selv.. Jeg har sluttet med å titte innom mange blogger i det siste, jeg orker bare ikke mer. Facebook har jeg heldigvis ikke, ikke instagram heller. Jeg tror folk vil bli veldig kritisk til hva de bruker tiden på nettet til etterhvert. Jeg har blitt litt mer av og på i det siste med min egen blogg. Jeg velger å blogge når jeg føler for det.
Jeg håper du fortsetter å blogge, fordi din blogg betyr så mye for så mange mennesker.
Så enig! Har merket at jeg i det siste ofte ikke gidder å svare på telefonen engang. Selv om jeg gjerne skulle pratet med personen. Det er kanskje litt frekt av meg å ikke svare, men jeg savner den tiden man kunne se hverandre i øynene i stedet. Da man bare kunne gå å ringe på døra og ikke trengte å verken sende melding eller ringe før man kom på besøk. 🙂
Så morsomt at jeg for 10 minutter siden vurderte å snart ha en internett-fri uke! Jeg er enig, også synes jeg egentlig det virker som at folk ikke er så mye på facebok lenger, og da er jo litt av poenget borte da. Personlig kommer jeg fra fjellet og er fanget i storbyen for å studere, men jeg skal definitivt ikke bo her for resten av livet :p
Superenig!
Fant denne bloggen, som jeg syns hadde fine mandags-inspirasjonssetninger. Skiller seg i alle fall litt ut.
http://tlovise.blogg.no/
Du skriver så bra! Selv merket jeg at jeg hadde blitt litt for avhengig av de sosiale mediene, så denne uka var jeg fraværende som bloggleser og instagramleser(?), var innom facebook daglig, men det var sjelden noe nytt der, så kunne vel egentlig droppa det og. Man får så utrolig mye mer tid når man ikke er på nett 24/7, og idag, når jeg klikket meg inn på alle de faste bloggene etter en skoleuke uten fikk jeg faktisk ikke så mye ut av det som jeg hadde trodd. Kanskje jeg fra nå av får et mer avslappet forhold til hele greia, og ikke må sjekke alt og sitte igjen med ingenting..?
MARIE!!!!! For et himla bra innlegg!!!!!!!!! Utropstegn kan ikke beskrive det… Vi må ha en ny-nyromantikk, tror jeg – ut i naturen og sånt, tilbake til det gamle og ekte. Men ja, jeg skjønner det du skriver så SYKT. Nå er det internett fordi jeg MÅ, ikke fordi jeg vil. Jeg vil egentlig bare LEVE uten å tenke på alle tingene jeg MÅ. Tror jeg skal gjøre det om ikke SÅ lenge.
[…] OFFLINE < Og les. Og logg av, og snakk til meg. […]
TAKK! Så jævlig godt å se at flere føler det samme! Internett er bare blitt en grå grøt av copycat artikler, overfladiskhet og upersonlighet. Det gir heller ikke meg noe lenger. Har faktisk begynt å lese BØKER! 😛