OBSERVE

Heimevernet


ph_priv, Heistadmoen

Jeg har kost meg SÅ mye de siste dagene! Å ta på seg uniformen er som å trekke på meg min egen hud igjen. Helt hjemme.

Som kontorjeger i en stab har jeg tilbringt mye tid rundt forskjellige bord denne uken. Frokost, lunsj, middag, møter. Alle de ritualene til sammen blir en del timer med stille observasjon fra min side, og det må jeg si – Heimevernet er virkelig….. fargerikt! Du ser det ikke på de som jobber i Forsvaret til daglig, for der har alle som vandrer rundt i to nypussede sko valgt det selv – en karriere i uniform. De er grønne til beinet, årene har lært dem det, det er jobben deres. De har sitt eget språk, sin egne militære væremåte, en helt egen aura rundt seg som oser militær. Det er liksom ingen overraskelser, de oppfører seg akkurat som forventet – mil-i-tært.

Men soldatene i Heimevernet, og det er et morsomt ‘men’… De er ikke soldater til daglig. De er sivile mennesker som fire dager i året blir revet ut av hverdagene sine, og kledd i uniform – enten de vil eller ei. Kastet ut i en helt anderledes verden. Personlighetene deres er ikke preget av grønnskjær, de går ikke i takt, de kler seg ikke likt. Og så plutselig en dag må de altså pakke sine vilt (!) forskjellige personligheter og sivile væremåter inn i en og samme uniform. Deres særegne ytre og klesstil nullstilles og jevnes ut med kammomønsteret, og jeg – som sitter og observerer (sorry, det er en uvane jeg har), leser ingenting om personen fra utsiden. Ikke en sokk forteller meg hva slags menneske dette er, før vedkommende åpner munnen og slipper personligheten fri. Og det er dét jeg har sittet og observert mellom munnfullene mine hele uken. Det har vært så interessant!

Når du ikke har et utseendemessig førsteinntrykk å forholde deg til, legges ALT fokuset over på personligheten. Alles «jeg» blir så forsterket, det er veldig spesielt å erfare. Jeg satt sånn ved bordet tidligere i dag, observerte og tenkte at om personen foran meg hadde sittet i sivile klær hadde jeg aldri i verden lagt merke til hvilken… interessant personlighet vedkommende hadde. Da hadde klesstilen allerede hintet meg om væremåten, hva jeg kunne forvente, og personligheten blitt dempet av dét. Jeg hadde vært forberedt, og lagt forventningene etter det. Ikke noe spesielt, liksom, ingenting å legge merke til, bare en helt vanlig person. Mens nå BYKSET personligheten ut av munnen, for uniformen dekket over det som skulle gi meg et lite vink på forhånd om hvem det var jeg hadde med å gjøre. Og som jeg smilte! Mentalt, altså, for det han sa var egentlig ikke så morsomt.

Jeg har elsket hver time ved bordet denne uken. Jeg elsker å sitte og se på mennesker sånn. Og på Heistadmoen har jeg sett så mye fint! Personer jeg bare har lyst til å klemme, og verve til familien min fordi jeg får så sansen, personer jeg godt kunne tatt noen øl med fordi de har så mye kunnskap og historier om ting jeg aldri har hørt noe særlig om. Personer jeg humrer litt av i mitt stille sinn, fordi de er så… anderledes. Morsomme, tveris igjennom herlige, uten at de helt mener å være det. Og alle har forskjellige yrker, forskjellige utgangspunkt, forskjellige erfaringer og den kunnskapen jeg nevnte er det ingen ende på. Jeg kan høre på de rundt meg i timesvis, mens jeg svelger unna munnfull. Så mange personligheter, fordi de blir så uendelig store når de kler seg i uniform.

Heimevernet er ikke grønt, det er i alle regnbuens farger. Jeg elsker det!

9 kommentarer

  1. Det høres ut som du har hatt en veldig interessant og lærerik uke. Ville vært spennende og gjort noe slik med flere yrker og sett hvordan man hadde sett på personlighetene :-)God helg, fine Marie!

  2. Du er så utrolig inspirerende! Gleder meg kjempemasse til jeg skal i førstegangstjeneste neste år! Og hvem vet, kanskje jeg tar utdannelse i militæret senere også…? elsker bloggen din!

  3. For en interessant måte å se det på.. Love it! Høres ut som du har hatt en fin uke 🙂

  4. Hei! Vil bare bemerke at ikke alle HV-soldater er inne max fire dager i året, slik du skriver! Det er stor forskjell på F og I-styrke 😉 Hilsen jente fra Innsatsstyrke Derby, HV-02 🙂

    Marie svarer: Det vet jeg – jeg snakker om de «vanlige» områdesoldatene 😉 Kult at du er i i!

  5. WOW. det du sier forklarer jo litt grunnen til uniform på skolen også. Og du? FINT bilde av deg! Stilig!

  6. Rune Pedersen

    Dette her var meget go beskrivelse av en av grunnene til at jeg gleder meg hvert år til årets trening! Befalstrening eller hele området! Er Tr.sj i området 14209 og har bare 4 år igjen av min tid i HV men hvis helsa holder så vil jeg trolig kontrakte meg litt videre slik at jeg kan få fortsette å være sammen med slike fantastiske mennesker i en slik setting! Kjenner mange av dem når de er i det sivile men kjenner dem på en litt annen måte når de kommer i grønnt! Det er som om de slipper seg mere løs i grønnt! De har tatt seg fri fra noe! Humoren sitter løst og kameratskapen er unik! Oppdrag løses til toppkarakter av et velsmurt maskineri men likevel kan man dele opp gjengen til å være frigjorte små klovner som holder sammen og tar vare på hverandre! Gleder meg skikkelig til neste trening! 😀

  7. Nå har jeg satt ny rekord for lesehastighet! Du er utrolig god å fortelle, skildre og formidle tanker og følelser! Elsker bloggen din!

  8. PIO Børge Sandnes

    Hei og takk for sist! Veldig bra blogg – ser den er på trykk i HV-bladet. Neste gang kan du jo blogge om hvordan man kommer seg til Hauerseter 🙂

    Marie svarer: Takk for sist, ja! 🙂 HAHA, god ide…

  9. Du veit jeg kommer fra Heistadmoen? Kongsberg in my heart <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *