FROM HEISTADMOEN WITH LOVE

God kveld, lesere! Jeg….er….så….trøtt. Så dette blir en kjapp en. Vært oppe siden klokken fem i dag tidlig, og brukte de første timene av ukens spedbarn – mandagen, på å kjøre lengre enn langt i regnværet. Over to timer, tok det. Hjemmefra til der sersjanthjertet mitt begynte å slå – Heistadmoen. Jeg var en gang så forelska i den ledige stillingen som presseoffiser, at antall km mellom meg og den gikk meg hus forbi. Jaja, det er da bare et tall.

Har ikke gjort så mye i dag – stablet meg på beina i marsjstøvlene igjen, bare, kommet i orden. Det gikk noen timer å finne ut hvem jeg var og hvor jeg egentlig hørte til (stod ikke på noens lister, og hadde ikke fått tildelt rom – hvilken militær løsunge…), men jeg fant til slutt frem til mitt siste hvilested – staben. Da troppen jeg først havnet hos i dag tidlig lå utover asfalten foran meg i øs-pøs-regnvær og øvde på våpenteknikker, var jeg både happy og trist for at jeg ikke lenger var blant dem. På én måte helt ok å slippe, på en annen – jeg savner det, samholdet, hatet, å oppmuntre hverandre i situasjoner som kollektivt suger. Men igjen – jeg får vel oppleve nok av det på befalskolen, så jeg skal overleve privilegiet med å jobbe i stab denne øvelsen óg. (Staben er den øverste ledelsen, jobben min er å være rådgiver for sjefen, håndtere media og produsere saker, briefer, budskap, blabla, jeg fortalte vel dette sist)

I morgen skal jeg på skytebanen og sjekke at våpenet mitt fungerer som det skal – har ikke skutt siden huskerikke, så det blir gøy! Jeg slapp å bruke ag3, og linksen (skeivhendt skytter) i meg oppnådde nirvana i det øyeblikket jeg fikk en glock (pistol) i hånden i stedet. AG’en er nemlig ikke tilpasset links-skyttere overhodet, så det var en Lettelse. Med stor L. Alt jeg føler nå er store Z’er, så nå skal jeg SOVE.

Visste dere forresten at militærpolitiet faktisk kommer og HENTER deg, fysisk, hvis du ikke møter til disse øvelsene? Jeg har alltid trodd det var en myte, jeg!

Natta!

(I’m writing in my sleep every second now, so the translation won’t be long. I’m safe in place at Heistadmoen, ready for my second military exercise this year. My job is Public Affairs Officer – so exciting and I learn a lot everyday! But for me to function tomorrow, I have to sleep now…. Srsly. Good night!)

4 kommentarer

  1. Du er søt da. Men kos deg i stab, for stab er kos! Hilsen tidligere p&i-ass som virkelig savner staben sin i disse dager…

  2. haha, ikke no vits i å prøve å sluntre unna altså? Kooos deg på øvelse, Marie! Elsker å se litt grønt på bloggen din igjen 🙂

  3. Så morro å være tilbake i grønt!! Jeg var hundefører i forsvaret i et år og trivdes VELDIG. Skulle ønske jeg kunne fortsette, men stillingene jeg ville ha, er alt for langt unna. Hvor lenge etter førstegangsjenesten ble du innkalt til rep?

    Marie svarer: Helt fantastisk! Så gøy! Jeg jobbet jo i Forsvaret lenge etter jeg var ferdig med fgtj, som grenader. 🙂 Første HV-øvelse var egentlig bare to mnd etter jeg sluttet i Forsvaret, men da var jeg på reise så det ble i år i stedet. Skal også neste år, og etter det sier de at det blir årlig!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *