COLOUR FALL


ph_priv

Jeg er så forelsket i høsten i år. Hadde den vært en mann ville jeg gått ned på kne for ham (for å fri, altså). Frisk luft som bærer rester av sommer og nyfødt vinter i seg, trærne begynner beskjedent å skifte farge for å fortelle oss at skjerf og strikkagensere kan flyttes fremover i skapet igjen. Jeg har allerede begynt å gå med digre skjerf, bare fordi jeg har savnet det sånn. Jeg reiste ned til afrikansk vår på denne tiden i fjor, så jeg har ikke hatt norske årstider siden 2011. Derfor er skjerfene ekstra gode i år, og høsten spesielt vakker. Jeg hadde glemt hvilket fargerike som stillferdig kryper oppover fjellene etterhvert som ukene går mot vinter – så majestetisk! Tenk at jorden vår har et sånt fargespill i seg? Stopp opp litt og legg merke til den forestillingen, det er en av verdens vakreste!

Kom akkurat inn fra løpetur, et rituale som begynner å bli deilig igjen. Jeg prøver fortsatt å løpe to ganger i uken, minst, det må jeg om jeg skal bestå neste 3000 m – og det skal jeg jo. Motivasjonen for befalskolen tres på som perler på en snor – først øvelsen som minnet meg på hvor hjemme jeg følte meg i uniform, og i går kom Fredrik Græsvik på Stjernene på slottet på TV2 og fortalte utrolige historier om sitt liv som krigsreporter. Jeg begår sosialt selvmord og mister alt av arv og menneskelige relasjoner ved å skrive dette, men jeg får ikke det yrket ut av hodet. Det er som risset inn i kraniet. Tenk å være den stemmen som forteller disse historiene, om hvor usensurert jævlig verden er, om hvordan de som lider har det. Å ha den stemmen redder ikke verden i seg selv, men stemmen når inn til de som gjør det. De som jobber med bistand, de som jobber for menneskerettigheter, rettferdighet og fred. Å bære den stemmen er et av verdens farligste yrke, og uten tvil det mest egoistiske – allikevel appellerer det så langt inn i fingerspissen min at pennen jeg holder aldri har hatt større flammer. Jeg håper for mamma, pappa, familie og venners del at drømmene mine forandres underveis, men akkurat nå er dette noe jeg MÅ gjøre. Jeg må ut være elendighetens sekretær, sånn at andre kan ta tak i referatene mine og gjøre verden til et bedre sted. Men først må jeg løpe 3000 m.

Hva er deres drømmeyrke?

I’m so in love with this year’s Fall. If it had been a man, I would go down on my knees for him (to propose!). Fresh air that brings the last bit of summer and a newborn winter in, the trees are changing colours to tell us that we can prepare the scarves and jumpers again. I’ve already started to wear big scarves just because I’ve missed it. Last fall I traveled down to African spring, so I haven’t had Norwegian seasons since 2011. That’s why the scarves feel extra soft this year, and the fall is extra more beautiful. I’ve totally forgot what colourful play that appear upwards the mountains when the trees change colours. So magical! Can you believe that the Earth actually has this colorful show going on? Stop for a while and notice that play, it’s one of the worlds most beautiful!

I just got back from running, wich I still do twice a week. I have to if I shall pass the next 3000 m test to get back into the Army. The motivation for that is so high these days. First I got to wear my uniform again, that reminded me of how much I feel like home wearing green. And yesterday I watched Fredrik Græsvik on TV, a Norwegian war reporter, telling amazing stories from his time out in the field. I probably loose friends, family and every heritage by writing this, but I can’t get that profession out of my mind. It’s like carved into my cranium. I wanna be that voice that tells the world about the misery out there, how ugly people can be to eachother. To have that voice won’t save the world, but the people who listen to it will. The people that work for justice and peace, the people that helps people in need. To carry that voice is one of the most dangerous thing to do, and without doubt the most selfish – but still it appeals to me. So deep into my fingers that the pen I’m holding has never had bigger flames. It’s burning. I do hope, for my mom, dad, friends and family, that my dream will change along my way, but right now that’s something I just have to do. I wanna be the World misery’s secretary so that others can grab my referat and make the World a better place. But first – I have to run 3000 m.

What’s your dream profession?

16 kommentarer

  1. Du fikser det!! Og så håper jeg du kommer til Bergen slik at jeg kan stalke deg dagen lang!

  2. Jeg vil så gjerne jobbe med utviklingsarbeid, gjennom en organisasjon av et slag. Drømmen er jo å bli utplassert i utlandet! Det hadde vært noe det. Men det er som du sier; Det er tøffe greier, og ja, egoistisk. Men det er nå vi kan være litt egoistiske syns jeg! Jeg er allerede utdannet sosial arbeider, så vi får se hvor veien tar meg til slutt 🙂

    Marie svarer: Så spennende! Og viktig! Masse lykke til, jeg heier på deg! Egoistisk for vår del, men hvis det kan være med på å redde verden bittelitt – så er det verdt det 🙂

  3. Høsten har sin sjarm, den skarpe lufta på morningen er herlig!

    Veldig spennende yrke du drømmer om! For mange år siden var min store drøm å bli fotojournalist.. av samme grunn som du ønsker å bruke stemmen for å vekke verden, ønsket jeg å bruke bilder. Nå er det fengselsbetjent jeg vil bli, jobber som det nå, men «bare» som ekstrabetjent inntil jeg har gått skolen.. (det vil si søkt, kommet inn og bestått)

    Lykke til med løping!

    Marie svarer: Høsten er deilig! Åh, fotojournalist – det er absolutt i samme gate som mine drømmer. Men fengselsbetjent er jo absolutt spennende det og – ser jeg for meg! Vil du det nok, så består du med glans! Lykke til du også!

  4. Anne-Line

    Jeg har sykt lyst til å jobbe ute i felt for Leger Uten Grenser selv om det innebærer å dra til krigsherjede områder. Det er min drøm foreløbig. Kanskje om noen år blir jeg tatt opp, håpe inderlig det.

    Marie svarer: Så spennende!! Kanskje vi møtes der ute i verden en sted 🙂 Krysser fingrene for deg!

  5. Elisabeth

    Mitt drømmeyrke er komponist. Har nesten dratt på opptaksprøve til komponist-studiet i Bergen, til og med. Men så ble det så langt borte og sjansene var små for å komme inn, så jeg trakk meg og ble førskolelærer istedenfor.
    Jeg har også litt lyst til å bli politi, mest av alt fordi det er mange muligheter i politiet.

    Marie svarer: Wow! Komponist, så utrolig kult! Førskolelærer er et av verdens viktigste yrker det og, så du har all grunn til å være stolt! Åh, det er så altfor mange yrker og drømmer å velge mellom her i verden…

  6. Mitt drømmeyrke er forfatter, men nå har jeg så smått begynt å tenke at det er umulig, jeg vet ikke hvorfor, men hver gang jeg setter meg ned og skriver, griner jeg inni meg, fordi jeg ikke føler meg flink nok. Så da begynte jeg å smake på andre yrker, som ungdomsarbeider i kirke, men igjen da, jobbe med fjortenåringer er kanskje ikke det kuleste når man nærmer seg førtiårskrisa, men så kom jeg plutselig på hva jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Siden jeg faktisk liker å jobbe med mennesker, store mennesker, hehe, noe innenfor trening og ernæring, Norge trenger jo mennesker som jobber med det, når overvektig blir et nasjonalt problem jeg vil så gjerne hjelpe mennesker over på den friske siden og hvis ikke yrket fungerer så tror jeg jammen meg at jeg blir noe innenfor bokbransjen, vet ikke jeg. Jeg vil egentlig bli alle yrker i verden jeg, samtidig, det er så utrolig mye spennende som rører seg der ute og jeg vil ikke være sittende fast i den der norske hverdagsbobla, jeg vil smake på verden jeg og nå gir meg tror jeg, blir jo bare tull alt sammen. Greia er at om noen stiller meg et sånt spørsmål, så har jeg ikke noe svar i dag vil jeg være prest, i morgen vil jeg være gartner og sånn går dagene, jeg får ikke til å bestemme meg og elsker den som kan følge den evige røde tråden og faktisk gjennomføre noe og bli noe, de menneskene beundrerer jeg.

  7. Kristin

    Spennende drømmeyrke! All respekt til krigsreportere, skummelt, men viktig jobb. Så flink og målretta som du er, klarer du nok opptaksprøven til befalsskolen lett neste gang! (har lest bloggen din i flere år men er så altfor dårlig til å kommentere, men jeg har altså fulgt med hele veien 😉 )

    Jeg har drømt om mye rart, berømt rockestjerne var en drøm som fulgte meg ganske lenge. Nå har jeg (heldigvis?) landa litt, så nå går jeg sisteåret på master i spesialpedagogikk. Drømmejobben må vel være å ha en 100%-stilling som spesialpedagog på en skole for å kunne hjelpe de elevene som sliter litt ekstra og løfte fram ressursene deres, men det er sjelden man får være kun spesialpedagog i skolen. Men det er jo lov å håpe 😉 Ellers hadde det vært spennende å kunne jobbe på en alternativ opplæringsarena, helst i en stall der de bruker hest i undervisningen! Skal skrive masteroppgave om nettopp dette etter jul 🙂

  8. Annemarie

    Jeg studerer jus nå, og planen er å bli advokat. Jeg vet enda ikke helt hva jeg vil bruke utdannelsen min på, er fristet av både påtalemyndighet/politi og forsvarsadvokat, og syns menneskerettigheter er et spennende og viktig tema som jeg kunne tenke meg å jobbe med. En jobb i FN er derfor veldig fristende, om ikke for hele livet, så i alle fall i noen år.
    Når jeg er ferdig utdannet til sommeren, har jeg lyst til å backpacke, for å se hvordan verden utenfor Norge ser ut, og oppleve litt andre kulturer.

  9. Jeg savner høsten sånn!! Fargene, den friske vinden og filmkvelder under varme tepper.

    gå alltid etter det du brenner for, kun da vil du bli lykkelig!

    jeg selv valgte looove, flyttet til brasil med mannen i mitt liv. vet ikke hvor det bærer neste gang, men vet at jeg tar han med meg:)

    http://www.mydirtysho.es

  10. Jeg er sikker på at du fikser det. Heier på deg!
    (Forresten, jeg spurte jo om du ikke skulle til Tromsø under Norgesreisen din på twitter, og lovte mer eller mindre å vise deg byen hvis du skulle komme en gang. Nå har det seg dessverre sånn at jeg flyttet derifra i juni. Superteit. Oslo venter derimot på meg i november, for jeg skal nemlig bli FLYVERTINNE.)

  11. Du er så flink med ord Marie, bloggen din er kjempeinspirerende. Håper du oppnår drømmene og målene du har satt deg. Lykke til 🙂
    Mitt drømmeyrke er dyrepoliti. Jeg er så ufattelig glad i dyr og ønsker at de også skal få det godt. Jeg vil være en stemme for dyrene og kjempe for deres rettigheter. Nå er det jo et lite problem at vi ikke har et eget dyrepoliti i Norge, men om det skjer så er jeg ikke i tvil om hva jeg skal gjøre 🙂

  12. Mitt drømmeyrke er vell veterinær, men den tanken har jeg lagt på is. Nå studerer jeg fiskeri-og havbruksvitenskap på universitetet og trives med det!

  13. Sukk… Du er så flink!!

  14. Jeg skjønner sånn hva du mener! Fredrik Græsvik gjorde meg til tidenes sippeunge på onsdag ved å sette fyr på flammen og motivasjonen i meg – vil jo så veldig! Bare at jeg ikke skal bli noe journalist/reporter da. Men bare vent, om noen år treffes du og jeg uti feltet, du som reporter og jeg som sykepleier 😉 hehe! Jeg har hvert fall troen på deg, og det tror jeg heldigvis du også har! 😀

  15. jo kæn du it!

  16. Veronica

    Jeg ønsker å bli samfunnsforsker 🙂 Tar master i statsvitenskap nå, og jobber som forskningsassistent ved et forskningsinstitutt under Universitetet i Oslo. Jeg er mest interessert i EU-forskning, men også krig- og konfliktstudier o.l. Drømmer om en praktikantjobb i ved en av EU-institusjonene i Brussel når jeg er ferdig, men jeg får se. Har allerede bodd i Belgia i et halvt år i forbindelse med utveksling 🙂 Men for en erfaring det hadde vært, å vandre rundt sammen med byråkratene, i det enorme og komplekse systemet som EU er. Er ikke noe særlig pro-norsk EU-medlemskap, men interessert i det hele.

    Så, etter masteren og kanskje noen år i arbeid for erfaringens skyld, kan det nok hende jeg begir meg ut på doktorgrad i statsvitenskap. For å oppnå forskerstatus 🙂 Lang vei, men den som venter på noe godt…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *