Hvordan slutte å være så redd? Du virker helt fryktløs.
Mener du det? Det er så interessant å se hvordan andre oppfatter meg! Takk – tror jeg. Men nei, da.
Jeg er redd for tordenvær. Jeg får angst av trailere. Jeg er redd for hva sykdommens neste trekk er i spillet mot pappas helse. Jeg er ikke fryktløs, men jeg har forsonet meg med at det jeg frykter er noe jeg ikke har kontroll over.
Elektrisiteten i himmelen, naturens store krefter mot liten jente – dårlige odds. Hvis en trailer skjener ut mot mitt (mammas) lille blåbær av en bil har jeg ingenting å stille opp med, og ved sykdom er jeg helt og holdent kneblet på alle måter. Naturen går sin gang. Verden i dag: Jenter blir meningsløst drept på joggetur, gruppevoldtatt på reise i India, kreft flytter inn i hvilket som helst vakkert hjerte, pappa har MS og plutselig på fest blir du knivstukket og havner i koma. Det er så mye å være redd for der ute, men livet skal ikke være en av de tingene.
Jeg har valgt å la lidenskapen for livet overstyre frykten for å dø. Frykten for at noe vondt skal skje med mine, eller med meg. Det er så lite vi kan styre allikevel. Om noen skal bli dødssyke – så blir de det. Om noen skal bli et tilfeldig offer for en syk persons ugjerning, hjemme eller i utlandet – så blir de det. Ting skjer, uansett om du bruker energien din på å være redd i forkant eller ikke. Jeg omfavner heller takknemlig de øyeblikkene og den tiden hvor livet mitt ikke berøres av ulykke. Dager hvor jeg kommer meg trygt hjem fra joggetur, dager hvor jeg ikke blir ranet på vei hjem fra byen, dager hvor jeg ikke blir utsatt for noe når jeg er ute og reiser. Og den energien som i fornuftens navn kanskje burde ha vært frykt eller bekymring i ny og ne, den kicker jeg videre til livslyst og optimisme. Jeg tenker at det som kommer vet jeg ingenting om, men jeg satser på at det går bra i dag óg. Frykt er i mitt hode begrensende, og er det noe jeg har lært – så er det å se muligheter, fremfor begrensninger. Jeg vil bare leve, jeg. Ubegrenset.
Du skal ikke slutte å være redd, men du kan lære deg å av og til se forbi frykten og se det lyse der den prøver å mørklegge. Frykt kan sette en helt ut av spill, da gjelder det å spille tilbake og sikte mot game over for motspilleren din. Ikke vær redd – vær levende.
ph_priv, Pantanal, Brazil
Vil sitere Will Smith i filmen After Earth: «Fear is not real. The only place that fear can exist is in our thoughts of the future. It is a product of our imagination, causing us to fear things that do not at present and may not ever exist. That is near insanity. Do not misunderstand me danger is very real but fear is a choice. We are all telling ourselves a story and that day mine changed.
Marie svarer: Word, Will. Word.
Åå, dette var fint, Marie.
Jeg syns du i hvert fall er veldig flink til å se forbi redselen selv om den selvfølgelig ikke kommer til å forsvinne helt hos noen av oss 🙂
Liker attituden din, jente! Du er råtøff!
tordenvær er noe av det verste jeg vet! blir helt stressa, går bare rundt i leiligheten og venter til det er over…
Marie svarer: Du er ikke alene, haha!
Så fint skrevet – og så utrolig sant. Det samme gjelder vel også nervøsitet. Hvorfor skal man gå rundt og bruke masse unødvendig energi for å være nervøs for noe som muligens kanskje perhaps KAN skje? Det som skjer, det skjer – uansett om vi har kontroll eller ikke.
Du har jo så rett, det er lite ein kan styre og det ein fryktar/er nervøs for er vel det ein minst kan kontrollere. Eg er ikkje der du er, men håpar eg får jobba meg dit etterkvart. Du er eit førebilete supermarie!
tusen hjertelig for flott svar og fin påminnelse om at vi alle burde forsøke å være mer levende!!
Åh, dette trengte jeg virkelig <3 Dette kommer fra en som er redd for omtrent alt på kloden her. Men mest av alt fremtiden.
«Feel the fear and do it anyway» – Susan Jeffers