TRAVEL ALONE

Globetrottere! Nå sitter vi ikke bare på hver vår side av en skjerm, vi sitter på hver vår side av en reise. Dere før avreise, jeg etter hjemkomst. Dere lurer på alt rundt det å reise alene, jeg gjorde det og sitter med noen av svarene. NOEN. For en reise blir aldri lik. Selvom jeg var heldig og satt som på et flyvende teppe og spiste druer og opplevelser rundt hele jorden, er det ikke sikkert alle er like heldige. For verden er gal, det var bare flaks at jeg unngikk skyggesiden da det var min tur til å dra ut og se den. Jeg ligger fremdeles om kveldene og tenker tilbake på alle englene der ute som sørget for at jeg holdt meg trygg. Som damen i Trinidad som kom travende bort og advarte meg da jeg uvitende hadde kurs for townshipen, det farligste området i Trinidad. Biler med menn sirklet rundt meg som sultne haier, jeg følte blikkene og været uroen men kanskje hadde det vært for sent om hun ikke hadde lagt hånden sin på armen min og pent bedt meg om å gå i motsatt retning da hun gjorde. Eller kaninen som spratt forbi meg under karnevalet i Rio, som reddet meg fra en håpløs situasjon i et land der ingen snakket engelsk. Disse menneskene finnes der ute, og jeg håper dere også støter på de – og at dere er like heldige som jeg var!

Globetrotters! We’re not only divided by a screen, we’re divided by a journey. You before departure, me after the homecoming. You’ve been asking me about traveling alone, so I’m gonna give you my answers based on my own experience. I was so lucky – all the way around the world, and I’m so grateful about that. Nothing got stolen from me, no one hurt me, I was so full of fortune I can barely believe it. I still think about those people who kept me safe out there. Like the lady in Trinidad that ran after me and told me to go the other way. I was cluelessly heading for the township, the most dangerous part of Trinidad – and she made sure I turned around while the cars were circling around me as hungry sharks. Or the rabbit in Rio that saved me during the Carnival – and made sure that I got home safe, in a country where no one spoke English. These angels exist out there, and I do hope that you’ll run into them aswell! I hope you’ll be just as lucky as I was – ’cause the world can be crazy, that’s for sure.

Når det er sagt – det var ikke så skummelt som jeg trodde, det å reise jorden rundt alene. Jeg var forberedt på å miste alt jeg hadde og eide allerede på første destinasjon, så pessimistisk/realistisk og paranoid var jeg. Men jo lenger jeg kom på reisen, jo mer forstod jeg at verden er ikke så svartmalt som mediene har fått oss til å tro. De melder bare elendigheta, de, så er det opp til oss å se at verden også kan være vakker. De fleste er gode mennesker! Allikevel bør man aldri slappe helt av, ikke vær naiv og ha alltid reserveløsninger og backupplaner
om du plutselig skulle havne ute i noe.

Før avreise:
1. Legg opp reiseruten din og kontaktopplysninger hos UD, på REISEREGISTRERING.NO. På den måten kan de kontakte deg i krisesituasjoner, ved naturkatastrofer og lignende. Det er også greit å vite at de vet at du er der du er til den tiden du er der – sånn i tilfelle noe skulle skje deg, så har de iallfall noe å gå ut i ifra. På Landsider.no finner du også masse opplysninger om kulturen i landet du skal til, sikkerhet, tips og offisielle reiseråd. Der ser du også om du må ha visum, og hvilke vaksiner du trenger. Visuminformasjon finner du også på Visumservice.no. Du kan be de om hjelp til å fikse visum også, det gjorde jeg. Én ting mindre å fikse før avreise!

2. Gi beskjed til de hjemme om hvor du skal bo. Jeg bodde stort sett hjemme hos de lokale, som dere vet, og fant hoster via Couchsurfing.org. Jeg ga alltid mamma navnene og link til profilene til de jeg skulle bo hos, det gir trygghet både til de hjemme og til deg selv. Jeg nevnte det også for hostene mine, jeg, om at mamma visste hvem de var – bare for å slette enhver fristelse til å gjøre meg noe vondt, haha.
Eget innlegg om couchsurfing finner dere HER.

When that’s said – to travel alone wasn’t as scary as I thought it would be. I was prepared to loose everything already on my first destination, that’s how pessimistic/realistic and paranoid I was. But as I traveled down my road – I realized that the world isn’t as black as the media tells us. They’re only telling us about the cruelty and madness, so it’s up to us to see how beautiful it can be on the other side. The most people are good! You should never relax, though, and don’t be naive – make sure to always have a backup plan in hand, in case something happen. 

Before departure:
Tell the people at home where you’re heading to, who you’re gonna stay with and what your plans are. Make sure to have all the visas you need, all the vaccinations and all the documents. I did a lot of couch surfing, found my hosts at Couchsurfing.org and made sure that my mom had the name and the profile URL to those I was staying with. I also made sure to tell my hosts about that, just to let them know that my mom was watching them if they were trying to do anything to me, haha. 

På reise:
Som førstegangsbackpacker fant jeg det lurt å starte reisen med program. I Sør-Afrika bodde jeg hos en host i tre netter, før jeg reiste til Kwantu og jobbet som frivillig i en uke. Deretter bodde jeg hos to hoster til i Cape Town, før jeg dro videre til India og Kina hvor jeg reiste med G Adventures. GA er et slags organisert backpackeropplegg, hvor du på forhånd betaler for hoteller og togbilletter, og havner i en gruppe på maks 15 andre backpackere fra 18-30 år, folk fra hele verden. På den måten kommer du litt inn i backpackerlivet, og du får en trygg og god start, og tid til å tilpasse deg og finne rytmen i livet som eventyrer. Etter Kina klarte jeg meg på egenhånd i resten av verden.

Å gå ute i gatene alene kan føles skummelt. Jeg var alltid i beredskap, det var slitsomt – men jeg merket det ikke før jeg kom hjem til Norge igjen, hvor anspekt og på vakt jeg hadde vært. Jeg niholdt på vesken med verdisaker i, brukte den som hodepute på buss og tog, bandt den fast til setet mitt og meg selv i verste fall og var generelt paranoid hele veien. Jeg tok også av meg smykker for å se minst mulig «rik» og fristende ut for kriminelle. Det er heller ikke nødvendig å overdrive sexyheten deres, selvom det er varmt…

Fordeler med å reise alene:
1. Du slipper å forholde deg til noen. Du kan stå opp når du vil, hvor du vil, reise dit du vil og gjøre akkurat hva du vil. Den friheten er helt fantastisk!

2. Du blir tvunget til å være sosial, og snakke med andre. Å reise sammen med noen fører som regel til at du holder deg mest sammen med den personen, og på den måten går du glipp av SÅ mange deilige personligheter du kunne ha blitt kjent med ellers. Noen klarer begge deler – men jeg møtte flere som reiste i par og på den måten ble de «utenfor» gruppa på hostellene og reisene. De snakket jo bare med hverandre, på sitt språk!

3. Du slipper å forholde deg til NOEN!

4. Vennskapet settes ikke på prøve. For å reise sammen med noen så lenge ER en prøvelse. Dere bor oppå hverandre, alle med hver sine behov, det kan gå veldig bra men det kan også gå skikkelig dritt.

Ulemper:
1. Hvem skal ta bildene dine? For min del var det ikke noe problem. Du møter folk overalt! Bor du på hosteller møter du mennesker der som vil se det samme som deg, dere drar dit sammen og tar bilder for og av hverandre. Så den ulempen er egentlig ikke noe å bry seg om. Der jeg ikke hadde mennesker, brukte jeg selvutløser med fjernkontroll. Da slipper du å stå i 10 sekunder og vente på at bildet skal bli tatt – i løpet av de 10 kan fort noen komme løpende og stjele kameraet ditt. Jeg satt heller aldri opp kameraet mitt med mindre gata var nærmest folketom.

2. Hvem skal du dele opplevelsene dine med? For min del var ikke dét heller noe problem – der og da. I ettertid er det litt trist, for de jeg delte opplevelsene med er på andre siden av jorden, og jeg har ingen her hjemme jeg kan le av alt vi gjorde med. Men igjen – vi lever i 2013. Du kan dele alt umiddelbart med de hjemme via Facebook, blogg, instagram, listen er lang. Det blir ikke det samme, men det er jo bedre enn ingenting!

During the travel:
As being a first time backpacker I was glad to have some programs in the beginning of my trip. I volunteered in South Africa, and traveled with G Adventures in India and China. That was a perfect way to get a feeling of what the backpacker life was all about, it was a safe start and a nice intro to the adventure life I was going into. When I was walking around in the streets I also made sure to hide my jewelry, to look as «poor» as I could – just to keep the criminal temptations away. I tied my bag with values to my seat in buses and trains, and I used it as a pillow when I needed to sleep. 

Benefits of traveling alone: 1. You’re free to do whatever you want, whenever you want and you can go wherever you want. That freedom is worth gold. 2. You get forced to be social, to meet people and to talk to strangers. When you’re traveling with someone it’s easy to fall in the trap where you stick to them, and miss all the great personalities you could’ve met out there. Someone can do both – travel with someone but also stay social, but my experience is that couples stick to each other and become «outsiders» from the rest of the group in hostels and stuff. 3. You’re free to do WHATEVER you want! 

Cons: 1. Who’s gonna take your pictures? For me that wasn’t an issue. I met people everywhere, we went places together and took each other’s pictures. 2. Who are you gonna share your moments with? That wasn’t a problem either, I was never alone. It only gets tough when you’re back home – ’cause here I don’t have anyone to talk to about the things we did and see. But again – we’re living in 2013. We can share things on Facebook, blogs, wherever WHILE we are experiencing things. It’s not the same as seeing it yourself, but it’s the next best thing. 

Jeg vet ikke hva mer jeg kan skrive, jeg. Jeg reiste alene – og jeg ville ikke vært foruten. Jeg hadde det fantastisk! Du lærer vanvittig mye om deg selv, blir enda mer selvstendig og reaksjonene til menneskene jeg møtte, og fremdeles møter, taler for seg selv:
«Reiste du jorden rundt, ja? Tøft. Alene eller? Hv.. ALENE? Wow.»
Det er CRED å reise jorden rundt alene,
du får i andres øyne automatisk bein i nesa og det i seg selv er en fordel som burde listes opp.

Jeg håper dette hjalp litt for dere som har spurt meg om å reise alene, og hvis det er mer dere lurer på er det bare å spørre! Jeg svarer i kommentarfeltet, på mail, hvor enn dere lirer av dere spørsmål. Eventuelt kan jeg kjøre en spørsmålsrunde, men jeg føler jeg har svart på det meste før. 🙂

I don’t know what else to write. I traveled alone and I wouldn’t be without that experience. I had an amazing time! You learn so much about yourself, you get even more independent and to see the faces of the people I met, and still meet, speaks for itself:
«You traveled the world? Nice. Alone? Wh… ALONE? Wow…»
It’s fred to travel the world alone, in others’s eyes you automatically get bone in your nose and that itself is a benefit that should be listed above. I hope this was helpful for those of you that’ve been asking about this, if there’s anything else – please ask. I reply on my emails, comments, wherever you’re writing to me. 

1 kommentar

  1. Ann Cathrin

    Fint innlegg, Marie! Kjenner meg igjen i alle tingene du skriver. Jeg har ikke reist jorden rundt alene, men har tatt månedslange ferier alene til Afrika, Asia, Sør-Amerika og USA. Syntes egentlig ikke det var veldig ensomt å reise alene. Jeg var veldig aktiv og traff folk hver eneste dag, og jeg har blitt mer og mer komfortabel med å reise alene for hver tur. Men det er noe herk å be folk om å ta bilder av deg hele tiden, spesielt med speilrefleks. Aner ikke hvor mange bilder jeg har der bakgrunnen er i fokus og ikke jeg 🙂

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *