ph_priv, St Julians and Mdina, Malta
Det er så latt-er-lig vakkert her. Det ligner ikke på noe annet sted i verden jeg har sett (foreløpig), med et Midtøstenaktig landskap, lyse murhus, intenst rosa roser, båter i all verdens farger, alt omringet av et turkis og krystallklart Middelhav – velkommen til kjæreste Malta. Jeg er forelsket (atter en gang)! Jeg har helt glemt det skandinaviske turistinntrykket jeg fikk helt hetta av i går, det skal jo ikke mer til enn et kvarters gåtur eller en liten bussbillett før du er befridd fra det hele.
I går fant jeg et lite nabolag litt utenfor St. Julians til fots, hvor jeg betraktetundret husene de bor i her, «stranden» de oppsøker og slettene rundt. Det kan ikke kalles strand, egentlig, for selvom de bader er fastlandet, som inviterer de ut i Middelhavet, sylskarpe klipper. Det var som å legge seg på spikermatte, men ekstasen over å ha funnet en helt ny perle på jorden fikk meg til å glemme det (litt). Jeg skal vise dere bilder senere, så skjønner dere hva jeg mener. Det ser ut som Himalaya sett ovenfra, i mini-mini-miniatyrversjon!
I dag har jeg stort sett bare sittet på toppen av hop-on-hop-off-bussen. VM i turisme der oppe, men den syns jeg faktisk er et bra konsept! For den tar deg til alle de viktigste stedene i landet, hit og dit så mye du vil hele dagen, forteller deg historie, tradisjon og kultur på øret og du sitter i et rullende fotostativ. Jeg hoppet av i Mdina, etter tips fra dere, og herreGUD – det takker jeg dere for. Mdina er den gamle hovedstaden i Malta, og jeg har aldri sett noe lignende. Trange, trange gater, plass ti maks fem mennesker i bredden, bare to butikker, stillhet, hest og vogn, det var aldeles nydelig! Mdina er hjem for bare 350 mennesker. I byen ligger også Maltas nest høyeste punkt (og høyste!) – med utsikt over hele landet. Landet jeg stusser over at bare forbindes med «Hello, this is Malta calling!» fra Eurovision Song Contest – for landet er da så vanvittig mye mer enn det. Gleder meg til å vise dere mer!
It’s so ridiculously beautiful here. It doesn’t look like any other place I’ve seen in the World – so far, with a taste of Middle East landscape, light brick houses, intence pink roses, boats in all the colours of a Rainbow – everything surrounded by a turquoise Mediterranian Oscean. Welcome to my beloved Malta. I’m head over heels (once again)! I’ve totally forgotten about the Scandinavian tourist impression I got stressed up about yesterday, you’re only a 15 minutes walk or a bus ticket away from beeing released from it all!
Yesterday I found a small neighbourhood outside of St Julians, where I admired the houses they live in here, the «beach» they go to for a bath and the plains around it. You can’t really call it a beach, ’cause the main land that connects people to the ocean here is sharp cliffs. It’s like laying down on a nail mat, but the ecstacy of discovering a bright new pearl on Earth made me forget about the pain. Almost. I’ll show you pics later, so you’ll understand what I mean. It looks like Himalaya seen from above – in mini-mini-miniature version!
Today I’ve mostly been on the hop-on-hop-off-bus. World Cup in Tourism up there, but I actually like the concept! It takes you to all of the important places, and gives you the history, culture and traditions aswell – from a rolling tripod. Excellent! I got off the bus in Mdina, after tips from you guys – and omg, I’m thanking you for that. Mdina is the old capital of Malta, and I’ve never seen anything like it before. Narrow streets, peace and quiet, almost no shops, horse cabs, so breathtakingly beautiful! It’s the home for 350 people, more or less. You’ll also find the highest spot in Malta there – with view all over the country. I’m so wondering about why this country’s only known for «Hello, this is Malta calling!» from the Eurovision Song Contest – ’cause this place is SO much more than that. Can’t wait to show you more of it!
