RUN WITH ME

Hey! Beinhinnebetennelse speaking. Ligger til lading og ser på film, jenta har løpt som en F. Gump i dag. På asfalt! Bare et spørsmål om tid, så har jeg leggene mine under betennelsens regime igjen, akkurat som på rekruttskolen…. Men – man må lide litt for skjønnheten, og for drømmene sine óg!

Tipsene jeg fikk da jeg røyk ut av FOS* var å løpe laaaange turer, og heller slå om til intervaller når neste opptak begynner å nærme seg. Jeg har ikke fått snakket med idrettsoffiseren som skal sette opp en killerstrategi for meg enda (annet enn at han har sagt ja til å hjelpe meg, hurra!), så da takker jeg meg til de tipsene så lenge og løper MINST 30 minutter, to ganger i uka. Uten Day Zero-prosjektet mitt hadde jeg sikkert løpt en halv gang i måneden i stedet – å ha den lista hengende over meg er virkelig gull verdt og en stor stjerne til selvdisiplin! Rart med det, det viser jo bare at jeg egentlig har styrken og viljen i meg fra før av – jeg trenger bare å systematisere den i en dum liste før jeg gjør virkelighet ut av det. Sånn fungerer det, liksom, er det ikke snålt? Vårt lille maskineri er litt av et mysterium, og vakkert er det óg.

I dag hoppet jeg på toget til Oslo aaakkurat for sent til å få med meg beskjeden om at møtet mitt var avlyst… Så da slo jeg ihjel tid med en venninne der inne i stedet. Jeg ble stoppet på gata av en av dere óg, (like absurd hver gang…), av @saltsild, og det må jeg si – jeg elsker å bli kjent med dere! Dette enveisforholdet er til å bli gal av, jeg vet jo så lite om hvordan dere ser ut, hvem dere er, hva dere står for – mens dere vet SÅ mye om meg. Så ikke nøl med å si hei, er dere snille! Jeg er sjenert, rødmer kanskje litt og vet aldri helt hva jeg skal si – men når jeg går hjem for dagen gjør jeg ikke annet enn å smile, fordi jeg har avdekket enda et fjes av alle dere fine som leser bloggen min. Og DET blir det humør av! (Og du, @saltsild – dialekten din er til å dø for…)

I morgen er det Oslo igjen – jeg har nemlig fått ny jobb, mens jeg venter på neste reise, neste opptak og neste eventyr!

*Forsvarets opptak og seleksjon

Hey! It’s the Bone membrane inflammation speaking. I’m charging, this girl has been running like Forest Gump today – on asphalt! Just a question about time until my legs are under the regime of the inflammation again, just as in the Recruit School…. But – you’ve to suffer for your beauty, and for your dreams aswell!

The advices I got when I was sent home from FOS (the Norwegian Armed Forces admission and Selection) was to go for loooong runs, and start with intervals when the next selection is getting closer. I haven’t spoke to the guy’s gonna help me reach my goal (run 3000 m on 13 minutes), so I’ll just stick to that advice – run 30 minutes nonstop twice a week. Thanks to my Day Zero-project it’s so easy to stick to that routine! It gives me what I need of self discipline. Funny thing. It shows that I have the strength in me, I just need to systemize it in a stupid list before I make it a reality. That’s just how humans work, isn’t that funny? Our little machinery is such a mystery, and wonderful at the same time. 

Today I got on the train JUST a little too late to get the message that my meeting was off. So I spent my time in Oslo with a girlfriend instead. And I met one of you, guys! I love when that happens – this one-way-relationship makes me CRAZY. I don’t know anything about you, how you look, what you stand for, who you are – and you know so much about me. That’s why I love it when you grab me on the street – even though I’m shy, I always go home with a smile on my face because I’ve discovered another one of your beatiful faces. And THAT makes my mood! (And hey, @saltsild, your dialect is my favourite…)

Tomorrow I’m going to Oslo again – I’ve a new job while I’m waiting for my next travel, next Army selection and next adventure! 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *