SHORT HAIR – DON’T CARE

Jeg hadde tenkt til å starte innlegget med å fortelle dere at jeg skulle til frisøren i dag, men slik dagen utviklet seg kan jeg jo heller fortelle dere at jeg skal til Canada: Jeg skal til Canada! Toronto! Reiser allerede om to uker, jeg fikk beskjeden i stad. Herregud, for en gledesscene som utspilte seg i minuttene etterpå. Mamma og pappa bare: «…….». Jeg skal til Toronto for å delta på bloggkonferansen TBEX, verdens største samling med reisebloggere og andre skribenter. Jeg er så heldig at jeg har mest lyst til å grine! Det gir meg en slags indre ro å vite at jeg har en ny reise foran meg, rart med det. Wanderlusten har blandet seg med blodet mitt, det er til å bli gal av. Og lykkelig, når tiden for å reise endelig kommer.

Og så var jeg hos frisøren, da. Men det bleknet liksom litt i de andre nyhetene jeg fikk i dag. Håret mitt bleknet også, i striper, og jeg klinte til med en skap-sidecut. Altså en jeg kan dekke over med hår hvis jeg vil/plutselig angrer på at jeg lot barbermaskinen komme for tett på. Fornøyd!

Nå skal jeg se ferdig «Exit Afghanistan», og sove. Jeg jobber på bakeriet for tiden, det samme jeg jobbet på før jeg ble militær. Det er helt sprøtt å stå der bak disken, med de samme kakene, de samme rundstykkene og de samme kollegaene og vite at SÅ mye har skjedd siden sist. 2,5 år i et militært eventyr, jeg har sett verden, jeg har gjort så mye. Og nå står jeg der igjen – som om ringen er sluttet. Livet er en merkelig greie, dere. Sørg for å utnytte det.

Today I was gonna start my post with «I’m going to the hairdresser», but let me rephrase it: I’M GOING TO CANADA!! I’m leaving in two weeks, got the message today. Oh my god, that dance of joy the minutes after I hang up the phone… My parents were like: «……». I’m going to Toronto for the blog conference TBEX, the worlds largest gathering with travel bloggers and writers. I’m so lucky I could die! And it gives me a certain inner peace to know that I have a travel to look forward to. Funny. The Wanderlust has mixed itself with my blood, it drives me crazy. And SO happy, when the time of departure finally arrives. 

Oh, and I DID go to the hairdresser today. But that kind of faded compared to the other news I got today. My hair got new aswell, though, I made a sidecut and lightened it a bit. I still have long hair to cover my sidecut if I suddenly change my mind about it. 

Now I’ll finish the documentary «Exit Afganistan», and then go to bed. I’m working at the Bakery these days, the place I used to work at before I went to the army. It’s the weirdest thing, beeing back. SO many things have happened since last time I stood there, and now I’m back – with the same cakes, the same bread and the same people. It’s like the circle’s whole. Life’s a funny thing. Make sure to make it count. 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *