RACISM


ph_priv, Brighton, UK

Jeg hadde lyst til å knytte det engelske flagget han hadde rundt halsen rundt tarmen hans i stedet, sånn at all dritten han gikk og bærte på skulle eksplodere utover den allerede så elendige innsiden hans. Heldigvis er jeg oppdratt til å vite bedre, av samfunn, av mamma og pappa, av demokratiet i vår nordiske diamant. For hjemme bekjemper vi hat med kjærlighet, derfor skulle jeg heller ha gitt han en rose. For han hadde hatet meg også, jeg var bare så ‘heldig’ å tilfeldigvis bære samme hudfarge som han – derfor ble jeg spart for sinnet.

Det enorme politioppmøtet i Brighton på søndag viste seg å bunne ut i March of England – og motdemonstrantene. March of England er en slags demonstrasjon/marsj mot utlendinger og innvandring, ble jeg fortalt, som de mest sannsynlig valgte å legge i Brighton av ren provokasjon fordi byen er kjent for å være fristilt og åpen for alle typer mennesker, uavhengig av hudfarge, legning og alt annet som i noens ondskapsfulle øyne skiller oss mennesker fra hverandre. Lovens lange arm strakte seg rundt hele byen for å sørge for at de to sterke meningsgruppene ikke kolliderte i hverandre – og etter å ha trålet gjennom engelske blogger og forum forstår jeg at de gjorde lurt i det. De er jo så voldelige! Voksne mennesker – jeg har null, null, null forståelse for hvilken gang tankene deres løper i.

Den nevnte trangen min til å kvele noens engelske tarm oppstod på toget fra Brighton til Gatwick Airport. Jeg satt omringet av tre menn som tydeligvis hadde vært i byen for å marsjere for sin egen rase. De bannet, drakk øl, lo og snakket om dagens lille «søndagstur» på stranden. Jeg stirret stort sett ut av vinduet og sørget over menneskeheten, det var rent tilfeldig at jeg tittet opp da en engelskmann av indisk utseende ble tvunget til å smette inn foran mennene, da noen skulle forbi han i den trange midtgangen. Jeg så på den pene ventende mannen med mørk hud, ned på mannen som satt foran han igjen, og så ble jeg bare dårlig. Mannen så opp på den helt sikkert engelskfødte indiske, øynene smalnet til små kniver og han rynket på nesen i avsky mens han demonstrativt dro i det engelske flagget han hadde rundt halsen – som for å understreke at England faktisk ikke har plass til en mørkere hudfarge enn tradisjonen forteller at engelskmenn har. Ren rasisme i praksis. Et fremmed menneske har aldri gjort meg så kvalm i hele mitt liv. Jeg vet ikke om fyren hatet ble rettet mot fikk det med seg – han stod nå bare tålmodig ved tarmens bein til den forbipasserende var gått, og så fortsatte han fremover i toget. Selv ble jeg sittende og stirre på mannen med flaggskjerfet. Jeg kastet roser på han i mitt stille sinn, mens jeg innså at en rasismefri verden er en tapt sak.

I wanted to take the British flag that he had around his neck around his anus instead, so that all the shit he was carrying on would explode all over the already miserable inside of his. Luckily I grew up to know better than that, raised by the society, by my mom and dad, and by the democracy in our Nordic diamond. Home we fight hatred with love (in the memory of 22nd july 2011), therefore I should have given him a rose out of love instead. ‘Cause he had hated me too, I was just so ‘lucky’ to happen to have the same skin color as himself – that’s why was I spared the rage.

The massive police turnout in Brighton last Sunday appeared to bottom out in the March of England – and the counter-demonstrators. March of England is a kind of demonstration / march towards foreigners and immigration, I was told, and they most likely chose to walk in Brighton by pure provocation because the city is known to be liberated and open to all kinds of people, regardless of skin color, sexual orientation and anything else that someone’s evil eyes sets us humans apart. The law’s long arm stretched around the city to ensure that the two groups with strong opinions didn’t collided into each other – and having trawled through English blogs and forums, I understand that they did that for a reason. They’re so violent, the League! Adult People – I have none, none, none understanding of their way to think.

The mentioned desire  of mine to strangle someone’s English bowel was appearing on the train from Brighton to Gatwick Airport. I sat surrounded by three men who apparently had been in town to march for their own race. They swore, drank beer, laughed and talked about the day’s little «Sunday walk» on the beach. I stared mostly out the window and grieved over the whole mankind, it was pure coincidence that I looked up as an Englishman of Indian appearance was forced to slip in front of the men, ’cause someone had to pass him in the narrow aisle. I looked at the pretty waiting man with dark skin, and then down to the man who sat in front of him, and then I just got sick. The man looked up at the surely English-born Indian, his eyes narrowed down to small knives and he wrinkled his nose in disgust as he pointedly shaked the English flag around his neck – as if to emphasize that England actually do not have room for a darker skin than tradition says that Englishmen have. Pure racism in practice. A stranger has never made me so sick in my entire life. I do not know if the hated one realized what happened – he was just patiently waiting for the woman to pass, before he left to find a seat further back in the train. I just sat and stared at the man with the flag scarf. I threw roses at him in my mind, and I realized that a racism-free world is a lost cause.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *