3 IN A ROW

I dag var det biologisk vekkerklokke og opp klokken syv, til sol og skyfri himmel.

Opp og ut til mørke, markerte gutter i bar overkropp på stranden som løper mot bølgene med surfebrettet under armen, som om det ikke fantes et eneste sted her i verden de ville være mer enn akkurat der ute i det blå, akkurat her og nå. Lidenskapen deres fikk det til å krible i magen min. Noen ganger er livet bare så herlig ukomplisert, man gjør det man vil og elsker, uten å styre så mye mer med det, uten å tenke på alt som burde tenkes på, uten å bry seg om hva andre måtte si. Man bare overgir seg helt til det man føler seg født til å drive med, og så gjør du bare det. Simple as that. Kjærligheten trenger ikke alltid komme i menneskeform, ikke glem det.

Bølgene. Raser innover i sanden nonstop, som om de prøver å nå noe her oppe på land, men aldri rekker frem. Og slik har de alltid holdt på, i tusenvis av år, og det kommer de til å gjøre til langt ut i evigheten. Dette skillet mellom vår verden og undervannsverden er så hårfint og så vakkert, jeg kan ligge sånn i sanden og se på de ville blå kaste seg mot meg i flere timer. Akkurat som med flammer, stjernehimmelen og fossen i Iguazu. Det er forbindelsene mine til verden, jeg føler meg så innmari connecta når jeg ligger og betrakter de. Til sommeren skal jeg ligge i gresset og telle stjerner.


ph_priv, taken with my good ‘old’ iPhone 4

Jeg ble liggende der fra halv ni til to, da gikk jeg for å dusje av meg sanden og gå ut og spise en bedre middag med meg selv. På vei til min faste resturant med den himmelske mangojucien fanget jeg smil i gatene. Jeg søkte blikket til forbipasserende, fikk kontakt, holdt blikket deres med mitt eget, og smilte da jeg var sikker på at jeg hadde deres fulle oppmerksomhet. Smilet gikk som en bomerang i retur, jeg dånte av glede og smilte en gang til. For meg selv. Det sies at du er lykkelig hvis du smiler når ingen ser på.

Woke up at 7 again, to clear blue sky and sunlight. I went out to be a witness to passionate boys doing their thing at the beach. Surfing, waves, their passion made my belly tickle. Sometimes life can be so liberating uncomplicated. You just stick to doing what you love the most, without any thoughts at all. I love that. When the boys was gone in the waves, I continued watching the ocean toss itself towards me. It’s so powerful, like the waves are trying to reach something in the main land, but they never get close enough. I can watch that dance forever. Same with starry nights, fire and the falls of Iguazu. It makes me feel so connected to the Earth. I stayed at the beach until 2, then I went up to the hotel for a shower and then out again for a better dinner with myself. On my way to my fav restaurante with the best mango juice, I wasn collecting smiles. I captured peoples eyes and sent them a smile when I was sure that I had their attention. And I always got one in return. Everyday beauty. That made me smile, again. On my own this time. And they say that if you’re smiling when noone’s wathing it means your happy.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *