SANTOS














ph_priv, Santos, Sao Paulo, Brazil

Ca. sånn har dagen min sett ut! Det eneste dere går glipp av er varmen, de lange blikkene en blond gringa gjerne får på steder hvor turismen ikke er så himla stor og et sjarmerende smil fra en gammel fisker. Jeg har gått rundt i hele dag med kameraet mitt og boken min i vesken, forberedt på alt jeg måtte få lyst til å gjøre! Jeg liker Santos så langt. Det er en perfekt kombinasjon av det bedagelige strandlivet, og en liten storby. Passe masete, ikke for mye – ikke for stille. Etter å ha orientert meg rundt i nabolaget til hotellet jeg bor på (sjekk det fine rommet mitt!), gikk jeg opp til et 500 årsmomument med utsikt utover hele byen. Så pent! Deretter fant jeg veien ned igjen, og så et kjøpesenter. Jeg er så LEI de klærne jeg har at jeg kunne ha klippet de i stykker med en gaffel, hadde jeg hatt en. Jeg fant bare et par skjørt, som jeg ikke kommer til å tørre å bruke her uansett for jeg orker ikke tiltrekke meg enda mer oppmerksomhet enn det blonde lange håret allerede gjør. Latinomenn er som skrubbsultne gribber i de altoppslukende blikkene sine, i utgangspunktet smigrende – men litt ekkelt óg, når jeg rusler rundt på egenhånd!

Jeg må forresten skryte av Brasil. De er fantastisk flinke til å tilrettelegge for funksjonshemmede mennesker! Selv telefonboksene er senket, slik at rullestolbrukere rekker opp. Og lokalbussene har heis, inngangspartiene har ramper, det er nesten så man får LYST til å brekke beinet litt, bare for å nyte det gode systemet! Her kunne du også vært, pappa <3

My day went approximately like this. The only thing you miss is the heat, all the attention a blonde gringa gets in a less touristic place like this and a charmy smile from an older fisherman. I’ve been walking around all day with my camera and book in my bag, prepared for anything I suddenly would crave. I like Santos so far! It’s a perfect combo between the lazy beach life and a small bigcity. Not too noisy, not too quiet. After an orientation walk around the neighborhood, I went up to a 500 years monument to get the view of the city. So beautiful! And then I found a mall. I’m so sick my clothes now that I could cut them in pieces with just a fork – if I had one! But I only found two skirts, that I’m not gonna wear anyway. I don’t wanna beg for more attention than necessary, my blonde hair already does it for me. The latino men are like gribs with their eyes – eating me alive! It’s such a compliment, but a little creepy aswell – when I’m walking alone like this. Oh, I’ve to give Brasil a thumb up, btw. They’re really good at adjusting to people with disabilities! Even the phone booth are made lower for them to reach it. And the buses have lifts, the entrance has ramps, it makes me WANT to get in a wheel chair – just to enjoy the system! You could’ve been here with me, dad <3

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *