BONITO


ph_priv, Bonito, Brazil

Hei, vent! Fant ut at jeg har jo all verdens tid på en søndag, så jeg trenger ikke ta farvel med dere helt enda. Kom også på at jeg ikke har fortalt dere noe særlig om selve byen Bonito, og det er urettferdig mot den for den er jo så fin! Da jeg hadde pakket sekken og var på vei for å sjekke ut fra hostellet tidligere i dag, møtte jeg den gamle koselige, bestyreren i gangen. «Oh, there you are!», hun var på vei for å se til meg – hele resepsjonen virket bekymret fordi de hadde fått med seg at jeg var blitt syk. Så nydelige, og jeg som følte meg så alene i går… Uten grunn, jeg hadde jo en hel familie like utenfor døren min – jeg var bare ikke i stand til å se dem. Neste gang jeg stenger meg selv inne på den måten må dere minne meg på at jeg har et nøkkelhull!

Rommet jeg bodde på hadde ikke vinduer, så det siste glimtet jeg fikk av verden utenfor var grått og trist, like før jeg låste døren i går kveld. Hjertet mitt gjorde derfor et gledeshopp da jeg kom ut i resepsjonen og fikk se at solen strålte utenfor. Jeg betalte den siste ukens eventyr, ba de passe på sekken min og tok meg en tur i gatene. Det var så deilig! Bonito har én hovedgate, med små koselige butikker som perler på en snor, trivelige resturanter og rolige veier. Brasilianerne satt (som vanlig) på de gule plaststolene sine på fortaulet, pratet høylytt og lo mens de kjølte seg ned med en øl. Skol, heter den, så når jeg forteller de at vi sier «Skål!» for å skåle i Norge blir de helt i ekstase og skåler som bare brasilianere i ekstase kan. Jeg tittet i butikker, kjøpte noen gaver til familien og tok meg en is mens jeg bare nøt freden og alenetiden igjen.

I tillegg til å være en fredelig (og fargerik!) liten by, er Bonito, som dere kanskje har skjønt, samlingspunkt for alle som vil oppleve vakker natur. Turer som snorkling, grotter, rideturer, elver, fisker, de rammer inn Bonito og gjør den til et lite midtpunkt for drømmere! Det var kjæresten til Ina, leseren jeg møtte i Florianópolis, som tipset meg om stedet – han er fra Brasil, så jeg gjorde helt rett i å stole på han. RETTELSE: Lena, den andre leseren jeg møtte i Florianópolis. Takk, Surelena! Det blir trist å reise herfra, men gleden over å komme til nytt sted tørker nok tårene fortere enn de rekker å falle.

I’ve been staying in a room without windows since yesterday, and the last peak I had at the world was depressing; grey and rainy. So today, when I checked out and could see the lovley weather outside – my heart made a flip! By the way, the hostel staff were soo worried for me, the old lady were actually looking for me as I was locking myself out of the room. «OH there you are, we were worried about you beeing sick!!» How cute? I guess I felt alone for no reason – I just was too blind to see the people right outside my own door 🙂 Brazilians, I love ’em! 

So, today I’ve only been wandering around in the city, bought some gifts to my family and had an icecream. It’s so peaceful here, and so small and cozy, I feel totally safe going alone as a blondie. Bonito is def worth a visit if you ever decide to go to Brazil! 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *