ph_priv, Iguazu fall, Argentina
Herregud, ikke bry dere om bloggen – den lever jo helt sitt eget liv her… Jeg er ikke på vei til Bonito og Pantanal (enda), jeg er fremdeles på den argentinske siden av Iguazu falls! Og det må jeg si, for en skuffelse…? Jeg syns fossen sett fra Brasil var totalt breathtaking, overveldende og majestetisk. Jeg kunne laget en hel adjektivfortelling bare om den, og kastet på med pompøse ord nonstop. Og når jeg da får høre at den argentinske siden er ENDA bedre, sier det seg selv hvor skyhøye forventningene mine blir. Derfor kunne det ikke ende i annet enn skuffelse, da jeg omsider nådde «høyepunktet» i dag – Garganta del Diablo, den samme jeg viste dere bilder av tatt fra Brasil her om dagen. Det var jo himla vakkert, kraftfullt og fantastisk å se på, dette også, for all del, men det kunne ikke måle seg med den bakoversveisen jeg fikk i Brasil. Jada, i Argentina kommer vi nærmere naturen og alle fossene, vi kommer tilogmed UNDER de for en dusj (det var dit vi var på vei i bilde nr 2!) og alt det her, men det var i Brasil jeg ble slått overende av inntrykk. Kanskje fordi det var første gang jeg så fossen, kanskje det bare var alle de o’ så store ord jeg hørte om den i Argentina på forhånd som gjorde at forventningene mine ble altfor store i forhold til det som faktisk ventet, faktum er uansett en skuffelse.
Men glem nå det, for en DAG! Lena og jeg dro ut i dag tidlig, med en tysker og en jente fra London som vi fant på hostellet, og ble i nasjonalparken helt til det nesten ble kveld. Vi startet med å gå den nedre stien langs alle fossene, altså der hvor de treffer vannet og blir en eneste stor, kald steamdusj rundt oss. Det var så mektig, og vi kunne gå helt inntil fossen! Lyden og naturkreftene, herregud, hva er et lite drittmenneske i forhold… Etter å ha fullført den stien, gikk vi til båtene som tok oss enda nærmere fossene – rettere sagt UNDER dem. Det var som å kjøre rett inn i en eneste stor dusj! Kult! Etter deeet skiftet vi til tørt, spiste litt og bega oss ut på den øvre stien – hvor vi ser alle fossene ovenifra. Det er så vakkert rundt her! Og det kryyyr av fargerike sommerfugler! Tok masse bilder av de, dere skal få se senere. Vi så til og med en liten alligator – sånn helt i det fri! Den skulte på oss fra Iguazu-elven, før den forsvant. Det er da jeg forstår at føttene mine ikke lenger er på norsk jord. (etter seks måneder på reis, kan man si at jeg er litt treg i oppfattelsen….) Og så kom vi til det store høydepunktet, da. Som både Lena og jeg opplevde som en liten skuffelse i stedet. Men jeg ble absolutt hypnotisert fra denne vinkelen også, jeg prøvde å feste blikket på vannet som dundret nedover, og ble helt svimmel. Det er så mektig! Og herregud – skal dere første se én side av Iguazu falls, se begge. Jeg sier ikke at dere bør droppe den argentinske siden, for det må dere så absolutt ikke – men selv syns jeg den brasilianske imponerte mer!
Blir ikke håret mitt fint i regnvær forresten? Takk!
Etter å ha beundret fossen en stund (solen mante til og med frem en liten vakker regnbue for oss før vi gikk!), gikk vi tilbake og fant båten vi skulle sitte på med ned igjen fra toppen. Da kom solen frem for alvor, og den stille elven og naturen som omfavnet oss var som balsam etter en hel dag med masse gåing, regn og høye fossebrøl. I kveld har Lena og jeg bare vært ute og spist, gjort noen ærend og tatt livet med ro. Nå må jeg skrive ferdig postkortene mine fra Argentina, før jeg tenkte å lese litt. I morgen fortsetter reisen videre, London skal samme vei – så kanskje jeg henger meg på henne! Magien med å reise alene: du er aldri alene. God natt! (Og klar – ferdig – klikk på meg for at jeg syns Brasil var bedre!)
Oh, never mind my blog – it lives its own life in here. I’m not leaving for Bonito and Pantanal (yet), I’m still in Argentina, Iguazu falls! About that – what a disappointment…? I think the falls seen from Brazil was totally breath-taking, overwhelmning and majestetic. I could write a whole adjective story based on just that, and spit in all these pompous words I could find, nonstop. And when people then tells me that the argentine sideis EVEN better, of course I get the highest expectations in the world! Of course that results in disappointment… Garganta del diablo was beautiful, that’s not what I’m saying, I just say – the brazilian side was the one that blew me away. But enough about that – I had such a great day! Lena and I got together with a guy from Germany and a girl from London and spent the whole day in the nationalpark. Walking around, seeing the falls, getting UNDER the falls (no joke, there’s were we’re heading on pic no. 2), admire the nature. It’s so many beautiful butterflies over here! We even saw a small alligator – it was watching us from Iguazu River. That’s when I realize…. I’m not in Norway! (After 6 months of travelling, you could say I’m a bit slow, haha)
Doesn’t my hair looks good when it’s raining, by the way? Thanks!
After doing all the fun things with the boat, the falls and all the walking – we went to the boat that was gonna take us down to the bottom again. The sun finally came through, and the peaceful river and the beautiful nature was like a conditioner after a whole day with walking, noisy falls and rainy weather. Tonight Lena and I went out for dinner, ran some errands and just chilled. Now I’ve to finnish my post cards from Argentina, before I’ll jump back into the book I’m reading. Tomorrow I’ll continue my travel to Bonito – London is going the same way, so I might just stick to her. The magic about travelling alone: you are never alone. Good night! (And ready – set- GO yelling at me for liking the brazilian side the most!)
