Sao Paulo


ph_priv, bus terminal outside of Rio

God dag, superpeople! Smilet er tilbake, jeg har kommet meg til Sao Paulo og pakker straks sekken igjen for å nattbusse ned til Florianópolis! I det siste har jeg begynt å ta bilder underveis på reisene mine også – jeg har helt glemt det tidligere… De små reisene er jo selve reisen min, det handler ikke bare om destinasjonene. På reisen fra Rio til SP havnet jeg ved siden av en brasilianer som kunne litt engelsk, og ville trene på det. HELDIGVIS, tenkte jeg da klokken var midnatt og vi bare hadde fire timer foran oss å sove på… Han la ut om seg selv, bladde opp bilder av han på treningsstudioet, av musklene sine og omtalte seg selv som «rar», «but I like it, hehe» ….. Folk som kaller seg selv for rare er på listen over ting jeg for hørselskader av, men han var så søt der han satt fornøyd og viste frem hvem han var så jeg klarte ikke la meg irritere. Selv ikke av ånden hans, som lugget meg langt opp i nesen. Da vi kom til Sao Paulo hjalp han meg med å finne rett buss videre, ønsket meg lykke til på resten av reisen og ba meg følge drømmene mine. Verden er så vakker når den serverer mennesker som dét! Mennesker som mannen på bildet over, som strakk seg ut for å gi meg en pose da han så jeg hadde mye å stri med i hendene. Som jentene i klesbutikken jeg var innom mens jeg ventet på bussen i går, som samarbeidet for å løfte den tunge sekken ned fra den lille ryggen min slik at jeg kunne få se ordentlig på klærne rundt meg – og som kom løpende inn i prøverommet for å fortelle meg hvor fin jeg var i den ene kjolen jeg bestemte meg for å prøve, mens to av de ble ute og voktet sekken min. Det skal så innmari lite til for å gjøre andre mennesker litt gladere, hvorfor gjør jeg ikke mer av det selv? Jeg skal begynne med det nå. For disse små tingene har lyst opp de siste tunge dagene mine, uten at de englene som har utført dem har vært klar over det. Jeg vil være noens engel jeg også, så i dag skal jeg smile til en fremmed og tilby sidemannen på bussen en bit av sjokoladen min.

Sao Paulo er den største, og mest moderne byen jeg har sett så langt. Men det er ikke mye å gjøre her, det ble jeg advart mot for flere byer siden, så jeg sier meg fornøyd med én natt og et par måltider her. Byen huser 15 millioner, og går stort sett ut på business og menn i dress. Menn i dress hadde egentlig vært grunn nok til å bli, men de er så fokusert på det førstnevnte at jeg gjør best i å dra før jeg føler meg oversett og nedfor igjen. Florianópolis, here we come!

Tusen takk for alt dere skriver til meg for tiden, dere er innafor de jeg omtaler som hverdagsengler. Skrives snart igjen!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *