when couchsurfing becomes sexsurfing


ph_priv

Heey supers! Karnevalminnene fra barnehagen, som jeg ikke engang husker, er bedre minner enn de jeg nå har fra karnevalet i Rio, så jeg tenkte at supertjej anno 1994 var et bedre punktum for årets karnevalsesong enn noe annet ville vært. Nå er det heldigvis over, og jeg rister av meg negativiteten og gleder meg heller til reisen videre! Fortiden er ikke noe å dvele ved, jeg er bare glad jeg kom meg helskinnet og et par erfaringer rikere ut av det. I skrivende stund sitter jeg i et kjøpesenter like ved bussterminalen, hvor bussen om et par timer skal ta meg med videre til Sao Paulo og så mot Florianópolis. Sistnevnte er kjent for å være et av de beste stedene å bo i hele Brasil, med deilige strender og det som bedre er – akkurat det jeg trenger etter uker som nedtrykt gringa*!

For, som om ikke den språkelige utestengelsen i forrige by var vond nok å svelge, mistet familien min et medlem på den lange veien min mot Rio… Som om tankene mine om døden den natten var en slags fornemmelse på hva som skulle vente meg morgenen etter. Å ikke kunne være sammen med mine knuste i sorgen er vanskelig nok, men det stoppet liksom ikke der. Da jeg takknemlig ble møtt av det som senere skulle vise seg å bare være en mester på førsteinntrykk, i Rio, tenkte jeg at siste bit av karnevalet i Brasil iallfall kunne se ut til å bli en liten trøst etter noen tunge dager.

Nei.

Det gode førsteinntrykket skulle snart forvandles til et vantro sjokkuttrykk. Første kvelden ville han vise meg appen han driver og utvikler, «en drikkelek», sa han. Ja vel, tenkte jeg. Men «drikkeleken» viste seg å være det drøyeste sexspillet jeg noengang har vært borte i. Spillet hadde sikkert vært en fin gest, hvis du spiller det med en du har vært gift med i 30 år, når sexlivet har gått i stå, men ALDRI inviter en 22 år gammel SOFASURFER på et «vær et sexmonster eller DRIKK!»-spill?! Couchsurfing handler om tillit, om kulturutveksling, gode samtaler og opplevelser. Det er ikke en sjekkearena for 43 år gamle menn som ikke får napp på all verdens andre markeder. Det ble med andre ord en ubehagelig førstekveld, da jeg forstod hva slags mann jeg hadde funnet sofaen til….

Kvelden etter kom invitasjonen «before you go to sleep, I would like us to cuddle for a while, if you don’t mind?» Jeg hevet alle øyenbrynene jeg kunne finne, og stotret frem «…øh yes?! NO!?» «So you DO mind? That’s ok, no problem.», heldigvis. Åh, herregud, HELDIGVIS! Det kunne gått så galt! Og så kom marerittet mitt alene i Rio dagen etter, og til slutt den siste kvelden som egentlig tok – ikke bare kaka, men hele bakeriet også.

Kameraten hans stakk innom, med en russisk sofasurferinne. Vi fire hadde en hyggelig kveld med pizza, historier og latter, helt til han igjen dro frem sexspillet sitt for testing. Jeg hadde allerede sett det, så jeg tenkte jeg (GUDSKJELOV) var fritatt. Men da navnet mitt havnet blant deltakerne på skjermen, skjønte jeg fort hvor det bar; De tre gjestene hans (alle i 20-åra) skulle spille drikkesexspill, og han (43) skulle se oss teste det ut. De intime oppgavene, de erotiske oppgavene hans selv har mikset sammen til en syk orgie av et spill. Jeg meldte meg ut så fort jeg skjønte lunta, og for dét ble jeg regelrett bedt om å forlate rommet. Med verdens største glede, jeg kan ikke huske sist jeg var så sjokkert, og så sint! Hva slags MENNESKE….?

Jeg hadde så mange alternativer til hoster i Rio, jeg dere… Alternativer som helt sikkert kunne gitt meg en opplevelse for livet og tusen gode minner om SELVESTE karnevalet i Rio. Som man opplever én gang i livet! Nå sitter jeg bare her med dårlige minner, og et bittert anger. Anger for at jeg ikke valgte hosten ved favelaene i stedet, og for at jeg ikke kom meg opp og ut fra denne syke sofaen før i dag.

*utlending i Brasil

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *