capoeira


ph_priv, Capoeira on the beach in Jericoacoara

Hei! Solen har akkurat fremført sin fargerike forestilling for kvelden igjen, og jeg sitter i hengekøya på hostellet igjen og skriver. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor så mange backpackere setter seg fast i Jericoacoara, hver cm av viljen min stritter i mot morgendagens avreise… Men, the show must go on – det nærmer seg tross alt februar og det store karnevalet i Rio!

I dag har vi ikke gjort så mye, annet enn å samle krefter etter nattens eventyr. Rundt lunsjtider ruslet jeg opp til tyskernes hostel, og sammen gikk vi ned til stranden for å spise lunsj. Jeg bestilte noe pannekakelignende greier, med ost, tomat og organo inni, sammen med en mangojuice. SÅ godt! Etterpå veltet vi oss ned på stranden, hvor vi la oss utover som død fisk – sprellet bare litt når vi ville ha kokosnøtt å drikke. Da jentene gikk for å surfe, ble jeg sittende igjen med barten min og lese videre i Orkideens hemmelighet mens havet sakte men sikkert krøp oppover stranden. Jeg måtte flytte meg tre ganger bakover med boken min, før jeg ga opp hele greia og skjønte at havet til slutt kom til å vinne uansett. Så nå har det spist alt som smaker sand, det eneste det lot være igjen var den delen hvor brasilanerne danser sin capoeira hver eneste kveld etter solnedgang. Dere husker solnedgangrituale jeg fortalte dere om, når alle som befinner seg i Jeri kryper opp i sanddynene for å ha orkesterplass til naturens vakreste forestilling? Så fort solen har dykket i havet, renner samtlige ned fra dynene igjen og hver gang de gjør det, setter de innfødte i gang en stemningsfull capoeira i bunnen av dynene. Det er så stilig! Og jeg elsker musikken!

Capoeira er både en dans og en kampsport, som ble utviklet av afrobrasilianske slaver for leeeenge siden, wikipedia sier 1500-tallet. De står i ring, klapper, synger og spiller instrumenter mens to og to utfører bevegelser som ligner mer på saktegående slossing uten at noen noengang blir truffet, enn en dans. Slavene utviklet dansen for å skjule forberedelsene de gjorde for å gå til opprør mot slaveeierne, og dansen er utrolig krevende – de står stort sett på en eller to hender, på hodet, albuer, alt som vanligvis ikke skal stås på. Jeg filmet litt av det, så dere skal få se senere! Det er så mye dere skal få se senere, dere, jeg har minnekortene mine stappfulle av deilige flashbacks jeg skal hylgrine til når jeg er tilbake i mitt lille, stille land…

Skrives i morgen, her er kvelden fortsatt bare spebarnet så jeg må gjøre meg klar til å møte de andre! God natt, superpeople! Bart ut!

Hello! The sun has just performed its colorful show for the evening again, and I’m sitting in the hammock at the hostel writing to you. It’s not hard to understand why so many backpackers get stuck here in Jericoacoara, every inch of my will resists tomorrow’s departure… However, the show must go on – it is almost February and time for the big carnival in Rio!

Today we haven’t really done so much, other than getting some rest after last nights adventure. Around lunchtime, I went up to the Germans hostel, and we went down to the beach to have lunch. I ordered some pancake-like stuff with cheese, tomato and organo inside, along with a mango juice. SO good! Afterwards we tumbled down to the beach, where we lay out like dead fish – kicking just when we wanted to drink coconut. When the girls went surfing, I was left with my mustache and continued reading the orchids secret while sea slowly crept up the beach. I had to move three times backwards with my book before I gave up the whole thing and realized that the ocean in the end was going to win anyway. So now it has eaten anything that tastes like sand down there, the only thing that seemed to be left was the part where the brazilians do their capoeira dance every evening after sunset. You remember the sunset ritual I told you about, when all who are in Jeri creeps up into the dunes to have a ringside seat to natures most beautiful show? As soon as the sun dive into the sea, flows all down from the dunes again and each time they do, the natives start an evocative capoeira in the bottom of the dunes. It’s so cool! And I love the music!

Capoeira is both a dance and a martial art that was developed by Afro-Brazilian slaves loooong time ago, wikipedia says around the 1500’s. The dancers stand in a circle, clapping, singing and playing instruments while pairs perform movements that are more like a slow fighting without anyone ever being hit, than a dance. Slaves developed the dance to hide the preparations they made to go into rebellion against the slave owners, and the dance is incredibly demanding – they are mostly standing on one or two hands, head, elbows, everything that normally should not be stood on. I filmed some of it, as you will see later! There is so much you will see later, you guys, my memory cards are full of delicious flashbacks I’ll cry my heart out to when I’m back in Norway…

See you toorrow, here the evening is still only a baby so I have to get ready to meet the others! Good night, super people! Mustache out!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *