sippin’ a coconut


ph_priv

Og sånn går dagene i Marie Brudevolds liv. Hva skal det bli av meg…. Spontan veterinær, kanskje, kjøttmopeden (hesten) jeg red i dag kunne iallfall trengt en. Han hadde det ikke noe godt, stakkar! Og da vi påpekte at han haltet og hadde det vondt til eieren, svarte han bare at det var hans måte å bevege seg på, «den dumme hesten». Håper «den dumme hesten» drives av karma, og at karmaen sørger for å gå skyte tilbake en dag. Er det noe de ikke kan i Brasil, så er det firbeint kjærlighet! Lyden av hunden bussen vår kjørte over på vei hit også går fortsatt på repeat, til hjertet mitt sin store fortvilelse….

Men herreGUD, som jeg har savnet å ri! Det er uten tvil en av de hobbyene jeg håper jeg får tid til å ta opp igjen når jeg en vakker dag kommer hjem igjen. Jeg har ikke vært i stand til å drive på etter at vakreste Diiwa, min arabiske drøm, døde for noen år siden – men jeg skjønner jo nå at å være kjøttmopedist fortsatt er tingen for meg. Det fineste stedet å se verden fra, er mellom ørene på en hest, så Skjæløystallen – hold av plass til meg!

Mamma, stakkar, ble forresten livredd, da jeg fortalte at hun må dra på prisutdelingen for meg. Så nå må dere stelle pent med henne, og sørge for at hun ikke må dra dit for å komme tomhendt hjem igjen! Neida! (Joda) Nå skal vi ned og surfe, så vi skrives senere, kjæreste! Og TAKK igjen, det har fremdeles ikke sunket helt inn at dere har gjort meg til en jævla finalist! Seieren følte jeg allerede ved nominasjon, så hva jeg skal føle NÅ… Det ligger utenfor min rekkevidde.

Hjerte Tarm

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *