sandy


ph_priv, Jericoacoara, Brasil

Det ER… SÅ…. VAKKERT her! Bildene mine strekker ikke engang til. De får iallfall ikke tak i hvor fornøyd jeg er! Natten min i hengekøye var så deilig, å våkne i frisk luft av at solen kiler deg på nesen – det må vi gjøre mer av. (Også bor hun i Norge ;ppPPppPPpp) Jeg kavet meg ut av den rundt klokken åtte, strakk på beina ved å rusle ned til stranden og fant brasilianske menn i bar overkropp galopperende gjennom sanddynene på hester jeg pleide å ha hengende på veggen da jeg var  liten og medlem i Pennyklubben. Herregud….! Så i morgen tidlig skal vi leie hester. 

I dag har jeg gått en gooooood og lang tur sammen med tyskeren, for å bli kjent med paradiset. Etter en times tid, noen kaktuser og flere liter vann satt vi oss i skyggen og drakk kokkosnøtt. Det var som en ørken der ute! Lenge leve den ene skyggen vi fant, huden min er fullstendig svartmalt av den sør-amerikanske solen. Og jeg er FULL av sand! Aaahhh! Trenger aldri å ha på meg klær igjen, har nok korn klistret på til et helt outfit. I kveld gikk vi nemlig opp på sanddynene, sammen med resten av turismen, for å se på solnedgangen. Selv var jeg mest opptatt av å unngå at øynene mine ble raspet opp av alle de skarpe sandkornene vinden dro med seg for hver meter per sekund, så jeg så ikke at det gikk ned noe som helst. For et himla dumt rituale…. Alt for å overbevise seg selv om at verden er vakker, samme hvor mange sandkorn som dolker deg i ryggen, hæ?

Nå må jeg løpe! Sambaparty på stranden, selv ikke feberen  (som OGSÅ dolker meg i ryggen as we speak) kan stoppe meg fra det. Hejhej!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *