kokkekunst alá brazil


ph_priv, breakfast in Belém, Brazil

Maten her i Brasil – er fantastisk. Det kunne jeg sagt allerede etter dag én, men jeg safer troverdigheten min ved å si det på dag fire i stedet. Noe av det er kanskje ikke særegent for Brasil, men det er innenfor dét landets grenser jeg har fått smake det – så for meg vil det alltid være brasiliansk mat. Det rareste jeg har fått i meg her så langt, var den første frokosten jeg spiste her, bare noen timer etter jeg kom hit fra Surinam.

Hosten min tok frem en boks med hvitt pulver i, og erklærte at han skulle lage pannekaker. Javel, fra bunnen av, tenkte jeg og stormet nesten kjøleskapet for å bidra med melk og egg. Nei. Pulveret VAR selve pannekakene. Og pulveret var en gang en rot som heter mandioco, og pannekakene kalte han tapioca – men det er egentlig bare et annet navn på denne roten madioco. Den stammer fra Amazonasregionen i Brasil, og er den femte viktigste ingrediensen i verden. For meg havner den på topp fem over ting å fascinere seg over. Jeg stod med rynket panne og betraktet kokkekunsten som utspilte seg foran meg. Han strødde pulveret utover i den lille stekepannen, klappet litt på det med en spiseskje og plutselig hang alt sammen. Helt uten videre. Han løftet pulveret, som nå hadde dannet en pannekake, og varmet den litt på den andre siden før han serverte meg og erklærte frokost. Det tok ikke fem minutter engang! Og pannekaken foran meg var kritthvit, som snø. Jeg ble så imponert, smurte ivrig på med litt smør og gaflet det i meg. Det var til og med godt! Og det kan brukes til ALT – bare legg til hva enn du måtte ønske! I overigår prøvde jeg med ost, i går prøvde jeg med egg, og uansett hva jeg prøvde med smakte det godt. Bare bedre, og bedre. Det varer ikke lenge før jeg prøver med sjokolade, hosten min sa at det også var normalt. Ikkeno’ mer rotløshet på denne jenta!

En annen ting jeg har smakt til nå, som egentlig skremte meg mer enn det mettet, er manicobo. Retten lages tradisjonelt sett mest her nord i Brasil, og det tar MINST en uke å forberede den. Null tull. Det nytter ikke å invitere til spontan jentekveld med manicobo i morgen kveld, for eksempel, da dør samtlige av gjestene dine. Det er så dramatisk. Manicobo må kokes i 7 dager, så giftig er den. Og det fortalte hosten min meg etter jeg hadde tatt en munnfull…. Her vil du med andre ord IKKE havne på feil resturant, da blir det ditt siste måltid!

Jeg gleder meg til å smake på resten av Brazil! Jeg har lest at sør har noe annet på manyen enn nord, så jeg får vel bare spise meg nedover. Bokstavelig talt. Jeg skal prøve å lage min første tapioca helt på egenhånd til frokost i morgen (når dere leser dette sover jeg søtt med vidåpen munn og småsnorker), og filme det – så dere får se litt av magien selv. For det er så kult, jeg bare sier dere!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *