
Føler du deg ensom noen ganger? Sånn med tanke på at du møter nye mennesker hele tiden og på en måte alltid må vise det beste av deg selv, særlig når du bor hos fremmede (man vil jo ikke være kjip mot de som åpner hjemmet sitt for en), og ikke har noen som kjenner deg ordentlig godt i nærheten? Kjenner du deg aldri sliten?
Det er en elsk-hat situasjon. For er det noe jeg har digget med hele reisen, så er det friheten til å være akkurat hvem jeg vil. Ingen kjenner meg fra før her ute, ingen har bakgrunnen min, historiene mine, alt de har på meg starter ved «Hello!». Det er så deilig! Men åpner noen hjemmet sitt for deg, vil du selvfølgelig gi de det beste du kan by på i retur. Det er det minste du kan gjøre! Verdens beste Marie – hele tiden, og du har rett. Det kan være slitsomt. Det er dager hvor jeg bare har følt for å gjøre min greie, men hvor hosten f.eks., i ALLER beste mening – og jeg er takknemlig, selvfølgelig er jeg det, har foreslått noe jeg bør se, et sted jeg bør dra, noe jeg kan gjøre. Og jeg er så redd for å skuffe dem, redd for at de skal oppfatte meg som utakknemlig hvis jeg ikke gjør det de foreslår for meg, så jeg gjør det. Motvillig og sliten, men jeg gjør det. Andre ganger, hvis jeg er med hosten men ikke KLARER å gi av meg selv, sitter bare stille og apatisk – som jeg alltid gjør på en dårlig dag, får jeg høre hvor sjenert jeg er. Jeg blir fortalt at jeg må snakke mer, stille flere spørsmål, ikke være så stille. Men det er jo sånn jeg er! Stemningen blir så tilgjort, for jeg tvinger meg selv til å lyse opp og må virkelig skrape i bunnen av hjernebarken for å finne noe å si. Da kjenner jeg meg matt, og kunne ønske jeg hadde noen av mine med meg. De hadde visst at stillhet betyr tanker, for meg er stillhet noe helt nydelig – noe man kan nyte og høste av, ikke et intenst venterom hvor man hiver etter neste setning. Silence is gold – so shut up.
Hvilken bredbåndsleverandør har du sverga til på reisa, og hvorfor?
Jeg bruker ikke bredbånd, hvis jeg er på nett så er det WiFi det går i 🙂
Hvordan får du vaska klær mens du reiser?
Noen hoteller har laundry service, andre ganger har de vaskemaskiner med myntsystem i kjelleren, eller så vasker jeg klær hos de jeg bor hos.
Hvor lenge har du igjen av reisen din nå? Er det noe du savner fra landene du har besøkt?
Jeg er over halvveis, men det er fremdeles en god stund igjen! Jeg savner de nye vennene jeg har fått verden over. Og den indiske maten. Jeg savner Savanna-cideren jeg ble hekta på i Sør-Afrika. Og den gule mangoen på Filippinene. Jeg savner historiene til Juan på Guam, og den snurrende bordplaten vi alltid spiste ved i Kina. Det er så mye fint ute i verden, det er vanskelig å bare skulle svippe innom for så og fortsette videre med livet!
Jeg er nok litt kjedelig nå, men jeg lurer litt på hvordan du løser det praktiske ved å ha et enkeltmannsforetak på siden mens du er på reise? Forutsatt at du har det, og at du tjener (litt?) penger på bloggen mens du reiser, hvordan løser du det da med å følge med på regnskap og momsinnbetalinger hvis ikke internettilgangen eller tiden alltid er der? (Med mindre du har regnskapsfører, da skjønner jeg om det er litt enklere enn jeg gjør det til.)
Det har jeg! Heldigvis har jeg stort sett hatt internett verden rundt, men det er en av kjærlighetene mine der hjemme som sitter med kontrollen over pengene mine – og oversikten. Så jeg får hjelp, men fakturering tar jeg meg av selv.
Hvilke steder kunne du ikke vært foruten på reisen din?
Sør-Afrika, India, Kina, Filippinene, Guam, Los Angeles. Ikke misforstå meg, jeg har mange gode minner fra Hawaii også, og Trinidad er jeg glad jeg var innom – men jeg kunne også vært foruten. Reisemessig var Hawaii en skikkelig turistorgie av en nedtur, og Trinidad føltes bare for anspent. Trinidad hadde jeg satt mer pris på om jeg hadde hatt med meg en, da kunne den ha rykket opp til de jeg ikke ville vært foruten, men Hawaii – helt seriøst. Jeg SKJØNNER ikke hvorfor det er hele verdens drømmedestinasjon.
Hei! For en fantastisk reise du har bak deg ? og foran deg! Vil ut å reise sjølv, men lurer på korleis du gjør det med mobil og sånt? Har du et spesialt abbonement som er billig i utlandet, kor som helst i verden? Kan tenke meg at det kan bli dyrt å måtte bruke den uansett, men man er vel litt avhengig av den med tanke på trygghet?
Åh, jeg vet! Klarer ikke helt å forstå det selv! Jeg tok bare med iPhonen min, jeg, med et norsk abonnoment. Valgte et hvor jeg bare betaler for akkurat det jeg bruker, og jeg bruker den så og si aldri her ute – så regningene mine er som glansbilder! Å ringe hjem er svindyrt, for eksempel var minuttprisen til Norge i Kina hele 26,50 kr (noe jeg lærte den harde veien etter en fyllesamtale……). 26 kr per MINUTT! Det er RAN! Men for de korte samtalene man gjør til de du blir kjent med lokalt er det ikke noe problem. Bare sørg for å slå av dataroaming. Alternativt vet jeg det går an å få tak i internasjonalt simkort, evt kjøpe en billig drittelefon med kontantkort i hvert land.
Hvordan er det å ha med seg leserne på slep jorden rundt?
Motiverende! Alt dere skriver til meg, åh… Dere er selve ingrediensene i en god bloggkake, uten dere hadde det smakt planke! Når mitt eget fordøyelsessystem ikke fungerer, er dere her og minner meg på hvor fantastisk det er at jeg faktisk er på verdenreise. Jeg er på verdensreise! Tanken på at jeg egentlig ikke reiser helt alene, inspirasjonen jeg får av å vite at jeg skal hjem etter en dag på eventyr og dele magien med alle dere… Jeg har blitt avhengig av dere, dere. Takk for at dere er mitt Brude(vold)slep!
Hvor har du kjøpt skrapekart? Sånn vil jeg også ha:)
Jeg fikk det til jul av mormor og bestefar, men vet de selger det på Enklere Liv!
Dere hadde så mange spørsmål at jeg faktisk må dele opp enda en gang! Siste del av svarene mine kommer senere, takk for engasjementet deres! Det er gøy å svare på alt sammen!
