19. januar 2013. Fire måneder på reis. Ti land bak meg, og bare ett igjen. Det er et ubeskrivelig eventyr, som jeg på mystisk vis klarer å sette ord på i en blogg allikevel, men jeg er ikke heldig. Slutt å kalle meg heldig!

Hele motstandsbevegelsen i meg våkner når jeg leser om hvor «heldig» alle syns jeg er. Heldige Marie reiser verden rundt. Heldige Marie lever ut drømmen sin. Heldig, hun Marie, som får oppleve så mye fantastisk! Jeg tror ikke Marie vet hvor heldig hun er. Vel, heldige Marie skal fortelle dere noe.

Jeg er heldig som er frisk. Jeg er heldig som ble født og oppvokst i et av verdens rikeste land. Jeg er heldig når ting jeg ikke har kontroll over går min vei. Men kom ikke her og si at jeg er heldig som reiser verden rundt! For dette har ingenting med hell å gjøre, dette har jeg valgt helt selv. Dette har jeg jobbet for, betalt for og sørget for å skje. Jeg hadde funnet meg i å bli stemplet heldig dersom reisen min ble kastet etter meg, og jeg ikke hadde trengt å gjøre noe som helst annet enn å ta i mot. Men det ble den ikke, så jeg må si dere i mot.

Det er ikke hell at jeg fikk fingeren ut av brunbjørnhiet og gikk inn for å realisere drømmen min om å reise verden rundt. Det er mot. Det er ikke hell at jeg til slutt kunne si opp jobben min for å leve livet utenfor det A4-arket jeg måtte signere for å bli ansatt til å begynne med. Det kalles egne valg, og jeg tok ett av dem. Det er ikke hell at jeg reiste. Det er mentale forberedelser helt inn til beinet, og resultatet av en innsats og en rekke valg jeg har tatt på veien mot terskelen til resten av verden. Og nå er det ikke hell at jeg får oppleve så mye som jeg gjør. Det skjer nettopp fordi jeg VALGTE å forlate min trygge havn; mitt lille land og gikk inn for å oppleve. Med ekstra trykk på leve.

Heldig har ingen verdens ting med saken å gjøre, det handler om å GJØRE noe! Ikke bare snakk om det! Du må få ut fingeren, slipp taket og realisér deg selv! Du må slutte å tulle rundt, og vente på at drømmer «en gang kanskje» skal gå i oppfyllelse. Det kommer ikke til å skje, med mindre du er – ja, nettopp – heldig. Men ingen er så heldige, så ta deg sammen. Ett liv! Hvor mye tid har du råd til å sløse bort? Hvis du ikke skal tørre å gutse nå – når skal du gjøre det da? Pakk hodet ditt rundt spørsmål som dét, så skal du se at den lille gnisten du nå har for drømmen din utvikler seg til et helt branninferno. Du har et flott utgangspunkt med alt du har allerede; en drøm, et liv i Norge, og muligheten til å jobbe for å oppnå punkt nummer én. Du har to bein, et hjerte som banker og armer å strekke etter hva enn du drømmer om. Hvis utgangspunktet ditt ikke er like godt, så legg listen litt lavere da, og se muligheter fremfor begrensninger.

Vi er ikke HELDIGE. Vi er målbevisste, drømmende jenter og gutter som finner veier å gå for å oppnå dem. Og finner vi ikke veier, så lager vi dem.

19th of January 2013. Been traveling for four months. Ten countries behind, and only one more to go. It’s an undescribable adventure, that I’m – in a mysterious way, manage to describe in a blog anyway, but I’m not LUCKY. Stop calling me lucky! My entire resistance are waking up when I read about how «lucky» everyone thinks I am. Lucky Marie is traveling the world around. Lucky Marie is living her dream. Lucky, that Marie, that gets to experience so much amazing stuff around the world! Well, Lucky Marie’s gonna tell you something.

I’m lucky that I don’t have a disease, or an illness or something. I’m lucky that I was born in Norway, one of the richest countries in the world. I’m lucky when things I don’t control goes my way. But don’t come and tell me that I’m lucky to travel the world! ‘Cause this has NOTHING to do with luck, this is something I chose. This is something I’ve been working for, something I paid for and something I made happen. I could’ve lived with beeing called «lucky» if my travel was thrown at me, and I didn’t have to do anything but catch. But it wasn’t, so I’ve to disagree with you guys.

It wasn’t LUCK that made me take my finger out of my behind and start to realize my dream about traveling the world around. It was guts. It wasn’t LUCK that made me quit my job to live my life. It’s called ‘own choise’, we all have them and I took one of mine. It wasn’t LUCK that made me leave. It was mental preperations to the bone, and a result of efforts and a line of choises I made in the past – on my way to see the world. And it isn’t LUCK that makes me see and do so much as I do. It happens because I chose to leave my safe harbour, my own country and was all in to live my life.

LUCKY has got nothing to do with it, it’s all about DOING something! Stop talking about it! You’ve to get your finger out of there, let go and realize yourself! You’ve to stop fooling around and wait for dreams to come true. They won’t, unless you are… excacty – LUCKY. But noone’s that lucky, so get yourself together. ONE LIFE, how much are you willing to waste? If you’re not gonna do it now – when are you? Wrap your head around Q’es like that, and you’ll se that your little spark about something’s gonna be a BIG fire. You’ve a great start with all you’ve got already; a dream, a life in a wealthy country, and the possibility to achieve the first mention. You have two legs, a heart that beats and arms to strech for whatever you’re dreaming of. If your base isn’t that good. then put your expectations a little lower and se POSSIBILITIES – not the limitations.

We are not lucky. We are determinded, dreaming boys and girls that find our way to achieve them. And if we don’t, we’ll MAKE the way.