soldier of life


ph_priv, Guam

God morgen! Dere, ass, opptrer som et kollektivt PLASTER mot hjemlengsel! Tusen takk for at dere er så fine, jeg har det bedre nå. Jeg har møtt mannen som gjør øya her til et bedre sted også, hils på Juan! Verdens sprekeste 76-åring, jeg mener det, han legger seg i trening nå til vinteren for å bestige Kilimanjaro i Afrika neste høst! 76 år! Jeg gir meg over. Jeg skal bli akkurat som han når jeg selv går ut i de sølvgrå rekker. Hvilken inspirasjonskilde!

Jeg møtte han første gang søndagkveld, etter å ha avtalt gjennom Couchsurfing. Vi tok en øl og spiste middag sammen, en nuddelrett fra Korea. Guam er et adoptivbarn av flere land, så chamorro-kulturen har rett og slett blitt hvisket ut. Ikke rart landsbyen vi fant ble en skuffelse! Øya har ingen lokale matretter, ingen typiske ting å lære, se eller gjøre, ikke en gang en liten drittsuvernir som småstolt roper hvilket land den kommer fra. Juan kunne fortelle meg mye om det, hvordan øya gikk som kasteball mellom flere land under 2. verdenskrig. Japan, Amerika… Den er fremdeles amerikansk, men de som bor her blir holdt på avstand, de har ingen stemme. De velger sin egen guvernør (vi sitter utenfor huset hans på det øverste bildet!), men til tross for sitt amerikanske pass og statsborgerskap har de ingenting de skulle sagt om Obama og co. Det er helt merkelig!

Juan kom med små oppvekkere fra sin tid som soldat også. Herregud, hva han må ha sett og opplevd! Han var i Vietnam i 15 måneder, i løpet av de månedene sov han ikke mer enn 3 timer. Dere skulle hørt han, han var som en vandrende historiebok! I går tok han meg med til japanske grotter og tuneller, som de brukte under 2. verdenskrig, og med hans fortellinger på toppen av atmosfæren det ga å være der inne… Det var som om jeg fikk hele krigen tredd på kroppen. Hårene reiste seg! Åh, jeg er så glad for at jeg ble født det året jeg ble født, i det landet jeg ble født i og havnet i de armene jeg gjorde. Vi har så mye å være takknemlige for, hver dag blir en påminnelse om det!

I morgen har jeg avtalt å møte Juan igjen, han ble høydepunktet mitt her på Guam så jeg klamrer meg fast alt jeg kan, haha. Han skal ta meg med nordover på øya, og hvis jeg er veldigveldigveldig heldig får jeg se Andersen Air Force Base! Kryss!

Good morning! I’ve spent time with a local the last couple of days, meet the sportiest 76 year old in the whole world – JUAN! He’s such an insp, I wanna be JUST like him when I get silver-headed. He’s full of stories, I could listen to him for hours! Actually, that’s excactly what I did yesterday. He told me about the 2WW, his time as a soldier, and again I found myself so happy that I was born in 1990, in Norway and that my parents are who they are…. We’ve SO MUCH to be thankful for – every day is a new reminder of that! 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *