ph_priv, Guam, USA
Hallo! Vel, dagene på Guam blir absolutt hva du gjør dem til selv, det skal sies. Øya KASTER ikke opplevelser etter deg. Og jeg kommer ikke over hvor liten den er! I går leide vi* bil og kjørte rundt hele landet, og det tok ikke mer enn 3-4 timer. Naturen her er fin, vi så Yokis lille historiske hule fra andre verdenskrig (hvor han bodde i 28 år, selv ETTER krigen tok for han visste ikke at den var over!) og fikk liksom et bedre perspektiv på hele øya. Vi fant den lokale landsbyen også, det eneste stedet hvor chamorro-folket fortsatt holder til, men herregud – så skuffet jeg ble! Jeg hadde lyst til å grine. Se på det nederste bildet, det var akkurat like tomt og gudsforlatt som det ser ut. Ingen mennesker, ingenting å se, ingenting å gjøre. Ikke engang et lite pust……
Fuglene puster heller ikke på øya. Jeg har ikke hørt et eneste fuglekvitter siden jeg kom hit, det er helt merkelig! Det er på grunn av slangene, har jeg blitt fortalt. De har spist opp alle sammen. Selv har jeg fremdeles ikke sett en eneste en. Jeg trodde jeg så en, men det var halen til en katt. Dramaqueen!
I kveld har jeg avtalt å møte 75-åringen fra Dededo, nabobyen! Det gleder jeg meg til, kanskje det kan dempe litt på sorgen over funnet av ingen verdens ting i går. Skrives senere!
