Pushkar


Viser legg til kamelsjåføren, da vett


ph_priv (c) Pushkar, India

Hei superpeople! From Pushkar (??????) with love! Jeg har altså kommet til by nummer fire på reisen gjennom India, vi kom hit med buss i dag tidlig og bor på det fineste hotellet så langt. Jeg trodde Jaipur Inn was the shit, men denne gangen har vi til og med basseng i hagen! Og ingen bilhorn utenfor!

Pushkar er med andre ord fantastisk stille og rolig, en superkontrast til de byene vi har lagt bak oss så langt. I Agra bodde det feks 1 million mennesker, her bor det rundt 15 000. Det er bare alle dere – ganget med tre! Byen er veldig preget av hinduisme, med ett av verdens få Brahma-templer, sjøen midt i sentrum som troende drar til for rituell renselse, og forbudet mot kjøtt og alkohol. Gleder meg til å oppleve den, i dag hadde vi nemlig ikke tid. Som dere sikkert ser….

Hvis dere synes bildene mine er vakre, kan dere bare forstille dere hvor vakkert jeg syns livet mitt er for tiden. Jeg vil bare grine av ekstase, hva enn jeg gjør. Jeg hopper fra by til by, land til land, kontinent til kontinent, fra kultur til kultur, fra kjærlighet til kjærlighet, jeg tror med hånden på hjertet jeg kan si at jeg lever.

Etter noen timer ved bassenget etter den lange bussturen fra Jaipur, møttes vi i resepsjonen og ble kledd opp i indiske klær. Og så gikk vi ut til 16 vakre skapninger som ventet på oss like utenfor døren. Jeg var den første som ble tildelt et dyr, så jeg hoppet elegant opp, lente meg tilbake og plutselig satt jeg i toppen av en pels-skyskraper. Herregud, så svær! Og for en følelse, der vi vugget gjennom gatene til smilende lokalbefolkning og barn som stod og vinket. Jeg elsker å smile til jentene her nede, for det jeg får i retur er så uendelig ærlig og ekte. Å smile til guttene kan oppfattes som en invitasjon til noe, jeg har helt sikkert sendt ut et par dusin av de også. Generøs, sikkert. Jeg klarer bare ikke la være å smile, jeg har det så himla bra!

Apropos himmelen. Vi red på kamelene i 2 timer inn i den indiske ørkenen, og stoppet akkurat tidsnok til å få med oss solnedgangen. Vi hoppet ned fra himmelrike, satt oss ned rundt et bord in the middle of nowhere, tente bål og fikk besøk av en gruppe sigøynere som spilte indisk musikk og danset for oss mens vi ventet på middag. Den yngste av jentene lo så hjertelig mens hun danset og spant kjolen rundt til rytmen, jeg klarer ikke engang beskrive den stemningen vi hadde der ute! Helt stille, helt mørkt, stjernehimmelen over oss og… India. Jeg får nesten ikke puste.

English coming soon, be right back!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *