«Chris»


foto_priv, just another one from today!

Jeg ligger i en dobbeltseng, dere. En sterk, og behagelig kontrast til gårsdagens førstemøte med backpackerlivet. Jeg havnet på rom med seks andre personligheter, med tilhørende forskjellige søvntyper. To av de var snorkende, eldre menn, samt én som ikke tålte snorkende, eldre menn. «Eeey maaan, please! I can’t sleep! Shit!» all night long. I kveld ligger jeg her, og hører ikke annet enn «Smile like you mean it» med the Killers.

Like etter at jeg skrev til dere om hvordan dagen min har vært i stad, kom nemlig en av crewet fra Saltycrax inn på rommet vårt. Jeg satt alene i sofaen og finpusset på innlegget jeg akkurat hadde publisert, og ofret så vidt et blikk opp på han, før jeg plutselig forstod at det var meg han var på jakt etter. «So.. You are Marie? AH, I FOUND YOU! We are upgrading your room to a suite – so sorry for yesterday! So, come with me, I’ll show you your room!» 

Ansiktet mitt må ha vært youtube-materiale, så mange uttrykk som det fikk. Hevede øyebryn, et vantro, nølende smil, store, spørrende øyne, jeg hadde en hel situasjon pågående der rett foran han. Jeg var så forvirret! Med usikre skritt fulgte jeg etter han ut. På veien kom enda flere crew, jublet over at «Marie was found!», jeg skjønte enda mindre – hadde jo bare sittet pent og pyntelig på rommet mitt, jeg, og vært lykkelig uviten om at det nesten var utlovet en dusør på hodet mitt blant crewet. Jeg smilte hysterisk for å delta i feiringen av at Marie var blitt funnet, før fyren tok meg med videre….

TIDENES SUITE, dere. Han låste opp en glassdør, og der inne stod det en dobbeltseng og formelig SANG til meg, med håndkler pent brettet i fotenden. Eget bad, egen dusj, skapplass nok til hele 80 Literen og egen TV over senga. Jeg ble målløs! Og her skal jeg bo – resten av oppholdet mitt, fordi de glemte meg på flyplassen i går! For meg var det oppgjør nok at de betalte tilbake taxiutgiften min, som de gjorde i går, at de nå kastet en suite på meg i tillegg er helt…. Herregud! Dette er backpackerhimmelen, og jeg BOR her!

Hadde nettopp besøk av de to danske backpackerne som også bodde på det gamle rommet mitt, vi så på film sammen og i morgen reiser de videre. Sånne vennskap må jeg altså venne meg til. Ble kjent i går, begynte endelig å forstå språket deres, oooog nå er jeg alene igjen. Uten spor av hvem de var, så dette var vel et klassisk «se-på-film-og-spise-godteri-sammen»- og røm-forhold. Det var superhyggelig uansett! Takk, og hejhej. Nå skal jeg riste av meg ensomheten filmen vekket i meg.

I dag har jeg vært på reisefot i tre uker! Hvordan liker dere den «nye» bloggen min?

OMG. I’m in backpacker-heaven. The crew from Saltycrax gave me a whole suite to make it up to me for yesterday, when they forgot to pick me up at the airport. Last night I was sleeping in the same room at six others, two of them were snoring, older men and the third was a guy that didn’t tolerate snoring, older men. «Eey maan, please, I can’t sleep! Shit» – all night long. Haha! But I liked it there, and could never ask for this kind of service based on their mistake yesterday. For me it was enough that they just gave me my taxi-money back, I didn’t expect more. So I was so confused, but THRILLED when they offered me this room! Loved it. Thumbs up for excellent service, makes me want to be forgotten at the airport several times! xx

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *