du tenker den tanken på å trene for en grunn, ikke sant?*

Du trener fordi du vil ta vare på den vakre kroppen du har fått for å flytte sjelen din rundt med, vel?

– Du trener i sann takknemlighet for at du har fått en plass på jorden, og fordi takkekort blir litt vanskelig viser du det heller med sunnhet og styrke? For du må ikke kaste bort den verdifulle plassen din på et låst latskap, bruk heller nøklene – beina dine, og gjør noe ut av deg! Skap noe. Skap den beste versjonen av deg selv. Skap, uten «lat-» foran.

– Du trener fordi det får deg til å føle deg bra og opplagt, og fordi du vet at du ikke ser bedre ut enn du føler deg?

– Du trener for din egen del, og aldri noen andres, sant? De andre er ikke verdt noen av dråpene dine, verken gråt eller svette, så bare dropp/dråp det (hehe). Du er din egen lykkes smed, men du er ikke din egen lykkes smed fordi noen andre tredde det yrket over hodet på deg, ved å kalle deg noe stygt som du føler du må stå opp for. Du skal være den smeden pga fri vilje og egen motivasjon. Så lenge DU føler deg frisk og fin, er du finest i verden.

Du løper de ekstra meterne bare fordi du kan, ikke sant? Heldig. Sender tanker ut til de som så gjerne vil være i dine joggesko, men som ble frastjålet muligheten til å være det. Sånn som pappaen min. Av og til løper jeg litt lenger, fordi han ikke kan.

– Du er ikke redd for fysiske utfordringer, vel? Å presse deg litt ekstra? Hvis du ikke takler å løpe, puste og pese i en motbakke av gress og grus, hvordan skal du da takle motbakkene livet setter ut foran deg? Sånn som savn, sorg og andre tyngder. Fysiske utfordringer tar knekken på enhver, men de knekker som tannpirkere i forhold til de psykiske. Ikke vær redd, du er sterkere enn du tror.

– Du setter ikke begrensninger for deg selv, vel? Du ser ikke på oppoverbakken, tenker «klarer ikke» og går rundt i stedet? Fint, fortsett sånn.

– Du gir deg ikke halvveis i en pushup, vel? Du samler kreftene dine og kjemper deg opp igjen, når du ligger der på magen og tror du har gitt alt? For det er i psyken din det ligger, og det er bare på grunn av psyken din at du blir liggende der halvveis i en pushup. Du klarer det, opp og hopp!

– Du svetter noen dråper for de du er glad i også, ikke sant? For jo bedre du tar vare på helsen din, jo lenger forblir kjærligheten kjærlighet, og jo lenger er det til den må forvandles til hjerteskjærende savn. Ta vare på deg selv, det gjør dine nære og kjære så glad.

– Du har troen på deg selv, vel? For hvis du har det, er du allerede halvveis i det du prøver på.

*Så hva er den grunnen?

1 kommentar

  1. – Du løper de ekstra meterne bare fordi du kan, ikke sant? Heldig. Sender tanker ut til de som så gjerne vil være i dine joggesko, men som ble frastjålet muligheten til å være det. Sånn som pappaen min. Av og til løper jeg litt lenger, fordi han ikke kan.

    åh..! <3 det skal jeg huske på neste gang

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *