Heistadmoen

God morgen! Nå sitter jeg på et rom på Heistadmoen med halve laget mitt, som jeg akkurat har møtt, og drikker kaffe. Her skal jeg være en hel uke for å lære å bli en liten, militær leder! Jeg er den eneste jenta i et lag på åtte. Det fikk jeg merke i går, kan dere si, da jeg ramlet inn på rommet midt på natten. Jeg så jo det stod en bag til der, men jeg tenkte at «Nei, nå er det så sent at nå kommer det ikke fler…», og antok at jeg hadde rommet for meg selv natten gjennom. Så feil kan man ta. Jeg styret med mitt og oppførte meg jo som om jeg skulle være der helt alene, men plutselig kom romkameraten min brasende inn og jeg måtte presentere meg selv… I UNDERTØYET. «Hei – Marie. Hyggelig. Det ække meninga å være naken…. Heh.» Kleint. Men han var veldig hyggelig, blid og lett å snakke med så vi fant fort tonen, og sovnet etterhvert stille inn! Trøtt som en ape.

Grunnen til at jeg kom så sent i natt, var at jeg var på messemiddag i Sjømilitære Samfund i går kveld. Med sjefen for Ubåtvåpenet, Generalinspektøren for Luftforsvaret, Generalinspektøren for Sjøforsvaret OG Generalinspektøren for Hæren, pluss en haug av andre sjefer. Og der satt JEG. Igjen. Kvisten* blant alt gullet. Denne gangen gikk jeg iallfall korrekt kledd, med hvit skjorte og sløyfe, og ikke blå skjorte og slips, som jeg dummet meg ut på sist gang. Så mange outfit å holde styr på, dere!

Hele kvelden var superhyggelig! Musikk, skuespill om Norges første militære flyging og den sykeste maten jeg har smakt. Det var 5 eller 6 retter, jeg ble så mett! Middagen var startskuddet for alt det kule som skal skje i år, i forbindelse med at norsk militær luftmakt fyller 100 år – som altså er jobben min. Jubileets duracellkanin! Jeg møtte to av sjømennene jeg var med i ubåten i fjor også, på middagen. Gøy å treffe de igjen, sist jeg så de var vi jo fanget sammen i en gruppeklem langtlangt under havoverflaten. Og sjøforsvarets uniform, dere…. Jeg dævver. Siklende.

Etter middagen fikk jeg sitte på med en snill offiser som tilfeldigvis skulle i samme retning, så nå sitter jeg altså her på Heistadmoen og venter på at klokken skal bli 10 – da starter kurset og ved kursets ende er jeg forhåpentligvis egnet til å få en vinkel til på brystet! Jeg gleder meg! Uken blir superhektisk, så jeg vet ikke hvor mye jeg rekker å snakke med dere, men jeg har forhåndsskrevet noen innlegg som dere kan trøste dere med så lenge.

Håper dere har det fint! Hjerte

*Grenader, altså to laubærblader på brystet

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *