Hei igjen englefjes!

Nå har jeg lukket igjen google translator for denne gangen, og er ferdig med å servere dere franske overskrifter dere sikkert ikke skjønner bæret av. Jeg er hjemme! Ferien i Frankrike ble (heldigvis, turen hadde ikke vært særlig magisk uten Ida) ikke helt den store treningen på å reise alene rundt i verden som jeg hadde tenkt, men hey – det betyr jo bare at jeg snart må ut og reise IGJEN! «»»»Å nei»»»»». For øvelse gjør mester, og jeg må være litt mester hvis jeg skal klare meg selv i ukjente land så lenge som seks måneder i strekk. Kom gjerne med forslag til hvor i Europa jeg kan spontanreise en helg, jeg har ikke peiling! Italia, kanskje?

Som dere vet stjal jeg med meg noen bilder fra mammas gamle fotoalbum før jeg dro, og målet var å oppsøke de samme stedene som hun gjorde da hun var på min alder. Dere har allerede sett de to første bildene her, og her kommer de siste:

Foto by Ida, prosjekt «datter gjenskaper mammas fotoalbum» i kulissene. Hele Japan stod og stirret på meg mens jeg gjorde det her foran hver jævla turistattraksjon… De lurte fælt! Jeg elsker at hele Japan alltid er på tur, forresten, hvor enn jeg reiser i verden så er de faen meg der, med kamera rundt halsen og smil fra ører til ører. Så stereotype. Fascinerende til tusen. 

1983’s versjon av mamma ved buen ved Louvre, pent plassert i hånden til 2012-versjonen av datteren på akkurat samme sted. Det var så stilig å se hvordan det gamle fotografiet bare smeltet inn i hvordan omgivelsene ser ut i dag! Helt likt, så mange år etter!

Datters forsøk på å kopiere originalbildet. Noe sier meg at vi hadde litt forskjellig stil.

Eiffeltårnet 1983 møter Eiffeltårnet 2012. At mamma også hadde halsveske på seg da hun var der for 30 år siden la jeg faktisk ikke merke til før nå… Så retro, dere. Så retro. /Moteblogg slutt. For all fremtid.

Det prosjektet her gir meg lyst til å stjele hele Interrail-albumet hennes og ta de samme bildene Europa over. Det var så gøy! Jakten på bygningene, ekstasen over å finne de, og gleden ved å gjenskape øyeblikket i nye, glitrende pixler. Håper mine fremtidige barn får den samme reise- og eventyrlisten som meg, da skal jeg sende de ut på det samme fotooppdraget så kan mamma og jeg sitte eldgamle og humre sammen, mens vi mimrer fra våre egne turer.

Nå har jeg skreket så høyt om Frankrike i dagesvis at jeg egentlig ikke har fått med meg så mye annet. Hva gjør DERE i påsken, for eksempel?