histoire d’amour française

Bonjour!

Herregud, livet i Frankrike er så herlig. Jeg vil aldri til Norge igjen. Jeg føler meg så hjemme her! Kanskje fordi jeg slipper å stresse rundt som turister ofte gjør, med kart, hotell, resturanter, hva gjør vi nå osv. Jeg har aldri elsket en storby før, men Paris har virkelig tatt hjertet mitt. Mye takket være Ida, gudinnen min her, hun gjør oppholdet mitt helt fantastisk! Får ikke sagt det nok, jeg er takknemlighet herfra til månen. I dag har vi gått Paris rundt, tredje dagen på rad. Det er så vanvittig mye å se, utrolig mye å gjøre! Jeg kunne trengt en mannsalder her nede. Evt bare en mann.

Nå har vi akkurat fortært en nydelig middag, tatt noen glass med rødvin og sitter ved hvert vårt sølveple og hører på digg musikk. Livet, dere. Livet. La meg fortelle dere litt om det:


I Luxembourgparken

Hvis jeg en vakker dag mister troen på norsk kjærlighet, er Paris den første byen jeg skal dra til for å lete, for å si det sånn. Alle kjæresteparene her nede smelter nesten det iskalde kjærestehjertet mitt, og folkene her er så pene! Stedet er som skapt for teite forelskelser og uendelig kliss. Må elske det. Så jeg benyttet like godt den bankende hjerteatmosfæren til å innlede en kortvarig flørt ved den søte iskiosken i parken:

Han stod i køen og tittet på Ida og meg mens vi tok bilder, før vi stelte oss i køen vi også. Jeg senket kameraet, ga han tidenes blåøyde blikk og smilte helt vilt sjarmerende. Han smilte tilbake og så tittet vi forlegent en helt annen vei. Han kjøpte det han skulle kjøpe, gikk ut av køen og så på meg igjen. Jeg smilte en gang til, han smilte tilbake. Og så var det plutselig som om jeg var i en fransk romantisk film. Han passerte oss i køen, og jeg ventet litt før jeg snudde meg sakte og kastet blikk i retningen han gikk. Han hadde stoppet opp, og snudde seg han også – blikkene våre møttes, og vi smilte til hverandre en siste gang. Spenningen kilte meg i magen, det var så film! Saktefilm!


(Det var han i mørk jakke)

Jeg dro kostbarhetskortet, snudde ryggen til han igjen og konstentrerte meg om isen vi skulle ha. Kokkosnøtt og sjokolade, merci beaucoup. Da vi var ferdige hadde flørten min forsvunnet mystisk ut av syne, helt til Ida og jeg satt oss ned for å spise iskremen vi akkurat hadde kjøpt. Der, helt på andre siden av den grønne plenen hvor vi satt, satt han og så min vei. Jeg stirret tilbake og bare… Fader, Mr. Saktefilm. Hvis jeg fortsatt er singel om 40 år skal jeg dra tilbake til Paris og oppsøke han igjen. Flørten ved den søte iskiosken.


Se, mamma, fransk svigersønnmateriale!


Se, Mr. Saktefilm, norsk koneemne!

Åh, for en nydelig dag, jeg har så mye mer å vise dere men denne kjærlighetshistorien tappet meg helt for energi så dere får få mer senere. Går det BRA der hjemme? Dere er så stille! Håper det skyldes en helt vanvittig bra påske, og det at dere koser dere halvt i hjel! Det fortjener dere, virkelig. Hjerte.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *