ME 2 Q&A

Har du tenkt til å dra tilbake til å jobbe i grønt etter verdensreisen?
Om jeg har tenkt… Jeg tenker veldig mye, og jeg tror jeg kommer til å tenke enda mer når jeg bare har meg selv og mine tanker å forholde meg til i et halvt år alene på verdensreise. I skrivende stund kunne jeg tenkt meg å fortsette det grønne eventyret etter reisen, og den nye grønne kontrakten jeg snart signerer gjør nok at livet mitt fortsetter å være grønn til en viss grad. Men jeg har ikke planlagt noe. Kanskje kommer jeg hjem som en SuperGrete etter reisen, en helt ny jente med helt nye drømmer og mål. Kanskje jeg innser underveis i reisen at det er fotballspiller jeg skal bli, eller mot alle odds; trailersjåfør. Jeg vet ikke, men hjertet mitt er fortsatt pakket inn i stridsvest og malt i kamuflasjefarger så du skal ikke se bortifra at jeg er en liten Forsvarsbomerang.

Hvordan er det sivile livet?
Husker ikke. Ganske tiltaksløst, tror jeg? Plutselig går alle i forskjellige klær rundt meg, ingen pusser skoene sine, 20 cm hestehale er erstattet med lange, blonde krøller og ørene er fulle av øredobber. Ingen gir deg ordre om hva du skal gjøre, det må du finne ut av sjæl, og du hilser plutselig muntlig i stedet for å slå den høyre hånden skrått opp mot pannen. Jeg tror det sivile livet var fint, jeg, men jeg har det finere militært.

Hvordan har du det?
Det spørsmålet der er det nydeligste som finnes! Jeg har det fint. Mailer tikker inn fra dere som takker meg for inspirasjon og at dere fant gnisten for militæret gjennom ordene mine, jeg kommer hjem til en pappa som ler på fredagskveldene og en mamma som steller i stand mat til oss. Broren min har etablert seg med hus og en nydelig liten familie, en veps fløy akkurat inn vinduet mitt (faen i helvete) fordi det snart er sommer og jeg har en jobb jeg brenner for. Jeg har to bein som tar meg dit tankene mine vil, to armer som virker utmerket godt (til alt annet enn pushups tydeligvis) og et hjerte som slår for ting som er fint. Nå må jeg bare få vepsen ut av rommet mitt, så er livet perfekt! Det eneste jeg savner er vennene mine, som jeg aldri får tid til fordi jeg har for mange baller i luften på en gang (igjen)…. Om to jagerfly, et lederskapskurs og en verdirapport har jeg tid igjen, jeg lover!

Hvor mange millimeter bred er spiralen i øret ditt? Gjorde det vondt å ta den inn? Tar du den noen gang ut?
Hater når folk spør om det, jeg aner ikke, haha. Jeg bare utvider, jeg. Det var ganske vondt å presse den gjennom, første gang jeg begynte å utvide måtte jeg ty til vin for å få det til. Auauau. Andre gang satt jeg i gresset på Hovefestivalen, fordi han som solgte meg den nye spiralen spurte om det samme som deg. «Hvor mange millimeter?» Jeg bare pekte på en spiral som så fin ut og var ca like stor som hullet mitt (trodde jeg), bommet selvfølgelig og endte med å lide meg gjennom enda en utvidelse. Jeg tar den bare ut når jeg går i blå uniform 🙂

Hvor gammel var du da du forelsket deg ordentlig for første gang?
Jeg trodde jeg forelsket meg da jeg var 15, men det viste seg at jeg var forelsket i jakten på han, ikke i han. Jeg har vært utrolig betatt og hatt sterke følelser for noen helt siden jeg var 16, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg har vært ordentlig forelsket før. Hvordan vet man at man er det? «Du bare vet det», sier de. Og jeg vet jo ikke… Så da har jeg vel ikke vært det heller. Har jeg vel?

Hva spiser du helst til frokost og middag? Er det noe du absolutt IKKE spiser?
Til frokost må jeg ha brødskiver, eller youghurt. Jeg spiser IKKE varmmat til frokost, da blir hele dagen feil. Og jeg kan ikke ha smør på brødskivene mine, det er det verste jeg vet. Til middag spiser jeg helst pannekaker, kylling, ris, pasta, laks, okei til middag er jeg altetende. Alt unntatt kjøttpudding…

Hva gjør du for å føle deg bedre på mørke dager?
Noen ganger løper jeg, andre ganger skriver jeg. Av og til blir jeg bare der i mørket, gråter en elv og bygger en bro igjen etterpå. Jeg tror det er sunt å dyrke de mørke dagene i ny og ne, for da blir kontrasten mellom tårer og smil så mye sterkere. Du kjenner gleden mye bedre etter å ha tillatt deg selv å føle et nederlag fullt ut. Broen jeg bygger etterpå bygger jeg av alt jeg har rundt meg, alt jeg har å være glad for men som jeg glemte en stund mens jeg var der nede i elven. Hvis den mørke dagen blir til dager, prøver jeg å finne ut hva det er som tar lyset fra meg, og så gjør jeg noe med det. Ikke bruk tiden din på ting som holder deg nede, eller vær med menneskene som gjør deg trist. Livet er for kort til det!

Hvilke blogger leser du selv? Og ser du innom bloggene til de som kommenterer bloggen din?
Ulrikkelund.com, livingdoll.modette.no, nettenestea.com… Det er de tre jeg MÅ innom, ellers hender det jeg er innom kristinaandersen.no, marenviks.blogg.no, annais.blogg.no, lissis.blogg.no og fotballfruen.no. Ja, jeg ser ofte innom bloggene til dere som kommenterer! Jeg prøver så godt jeg kan å få ansikter å knytte de fine kommentarene deres til, og hvis jeg har tid kommenterer jeg også tilbake. (+ at jeg alltid sjekker hvem de nye følgerne mine på twitter er, og hvem de nyeste likerne mine på facebook er. Prøver så godt jeg kan å stalke dere tilbake, stalkere)

Mer senere! Tusen takk for mailer og kommentarer dere skriver til meg for tiden, jeg gleder meg til å sette meg ned og svare dere snart! Må bare få bukt med stresset som erter frem leoparden. To-do-listen min er laaaaaang for tiden. Smil! 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *