SKATEISTAN

Skateistan i Afghanistan. Filmen gjør meg vekselsvis trist og glad. Trist fordi de har det så vondt, og glad fordi de finner en virkelighetsflukt og glede i noe så enkelt og kult som et skateboard. Blikkene i gata stiller spørsmål ved jentas rett til å skate, jeg elsker at jenta er tøff og velger å skate allikevel. Gutten blir dårlig av å ikke få skate, så mye betyr den lille rullende gleden i et ellers så herjet liv.

Dere, virkelig, vi må sette mer pris på det vi har rundt oss i hverdagen. Her klamrer de seg til et fattig skateboard på gata i et land fullt av krig og smerte, mens vi lager nasjonal krise så fort NSB står på stedet hvil eller Tone Damli Aaberge lager en lettkledd musikkvideo. Realitycheck! Det er så himla latterlig. Vi er utrolig heldige som har det så bra, la oss ikke meske oss sånn i vår egen velstand at vi glemmer hvor bra vi egentlig har det.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *