Tenk at jeg skulle ta årets første utepils i en solvegg i Belgia! I FEBRUAR! Det var det beste på lenge. Det var ett av de små øyeblikkene du bare må gi slipp på sorger fra fortiden og bekymringer for fremtiden og bare være der. I sola, i Belgia, med en øl i hendene og en timeout fra alt annet enn den du er akkurat der og da. Legg inn minst en sånn «live for the moment»-pause om dagen, så skal jeg love dere at følelsen av at dagene bare går snur seg til å bli en følelse av at dagene bare kommer. På rekke og rad, for de gjør jo det, null grunn til å stresse! Det er det her som er livet, det som skjer i midten av fortiden og fremtiden, som vi altfor ofte er så dumme og henge oss opp i. Hvis du bruker i dag på å bekymre deg for i morgen, så har du plutselig viet to hele dager til en dag som kommer i entall – og det er i mitt hode waste of time.

Uansett: Resten av lørdagen i Brüssel, etter EAC var over, gikk stort sett med til å gå rundt i byen. Det var en liten og hyggelig by, slik jeg så den, men det er kanskje ikke en by jeg bare MÅ reise tilbake til. Jeg savnet både shoppinggater og utesteder, men så var jeg vel ikke så flink til å lete iherdig etter de heller. Det negative med byen var at det luktet tiss flere steder, og tiggerne var som vepser. Jeg satt helt innerst til veggen i et uteserveringsområde, men allikevel kom en gammel dame med en bukett visne roser og la de OPPI spagettien min, som jeg akkurat hadde fått servert. Jeg måtte fysisk dytte rosene vekk fra bordet flere ganger før hun endelig forstod at jeg aldri kom til å kjøpe en. Jeg har full forståelse for at livet som tigger/roseselger ikke er noe å strebe etter, men er det ikke lettere å få en sympati-tier hvis du er litt søt og hyggelig i stedet?

Det fineste med byen var definitivt alle de fine bygningene. Det var som vi snakket om der nede; tenk så lite som skal til for å skape turisme i et land! En fin bygning, noe spesielt å se på, noe kult å ta bilder av. Bildepotensiale i Brüssel var iallfall bra, hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg kanskje tatt med kameraladeren min også… Det var så vidt batteriet holdt ut turen, på flyet hjem var det helt dødt. FLYET HJEM, herregud, det var surrealistisk. Forteller dere om den siste dagen og den litt uvante hjemreisen senere for nå må jeg løpe. Snakkes!

That feeling when you’re sitting in the sun in a whole new country, drinking beer and look at life… Indescribable! And it’s only February, it felt like May down there, at least! That moment in the sun was a moment worth living, I felt so there. I just forgot about the past, and worries for the future, and enjoyed just beeing around in life. I’m totally gonna do that more often, you should try it too. Brüssel was a nice place to be, but I don’t think I’m dying to go back there. I missed the nightclubs and shoppingstreets, and the best part of the city was the photo-potensial in the architecture. I’m gonna tell you about the rest of my stay in Belgium later, and the unusual flight back home. Omg, that flight…. See you!