trening ga plutselig mening

Den stakkars kroppen min ble et hamster som ble kastet inn i et nådeløst løpehjul av viljestyrken min i dag. Et løpehjul med lås på, umulig å stikke av. Jeg plasserte begge føttene mine på tredemølla og nektet de å forlate den igjen før jeg hadde løpt minst 1 time, minst 1 mil og løpt fra meg minst 1000 kalorier. Og det gikk fint, det, pluss litt til! Sakte men sikkert bikket både tiden, distansen og kaloritelleren over de tallene jeg hadde gått inn for. Vanligvis løper jeg 3 km på et kvarter og går hjem og gulper etterpå. Hadde jeg visst at viljestyrken min var så sterk i dag hadde jeg jo holdt litt igjen og fordelt det utover i uken, men nej. Energien og viljen hadde virkelig ingen ende i dag! Det var så motiverende å se at de andre som trente rakk å komme og dra igjen, både starte og avslutte treningen sin, mens jeg fremdeles løp i hamstermaratonet mitt. Hva heter det igjen… Stolt?

De timene man legger ned i trening er virkelig de best brukte timene om dagen. Du får så mye igjen! Helsen blir bedre, kroppen blir finere, hodet blir klarere, humøret stiger og samvittigheten blir så fantastisk god etterpå. Jeg håper jeg klarer å holde på den gode treningsenergien lenge denne gangen, for jeg har et mål langt der fremme – om å bli veltrent. Jeg vil føle meg hjemme i det inntrykket folk har av at soldater trener så mye og er i så god form. De er jo som regel det, jeg er bare et av de umulige unntakene som lar latskapen leve lenge.

Motivasjonen min når jeg trener er det synet av meg selv hvor jeg tar 10, 20, 30 pushups på strak arm uten å skjære en eneste grimase. Motivasjonen er å se meg selv løpe 1, 2, 3 mil og komme hjem deilig sliten, svett og glad fordi jeg ikke trengte å føle trangen til å legge meg ned og dø underveis. Jeg vil komme i den formen som gjør at trening blir en slitsom lek, ikke en slitsom dødskrampe jeg aldri orker å utsette meg for. En dag der fremme, dere. En dag. En vakker en.

Nye treningsbukser for anledningen, i merket Röhnisch. Sponset av Buyhelse. De sitter som støpt, og du merker nesten ikke at du har de på! Det føltes ut som om buksen var malt på kroppen min, det var så glatt og deilig å stryke meg selv på låret. Ikke at jeg egentlig har det som en vane mens jeg trener…. Buksene er i tillegg både hold-in og anti-shake. Nå har ikke jeg så mye å holde inn, bortsett fra den lille søte valken på magen som alltid kommer når jeg har på bukser som er stramme i livet, men den forsvant den også! Så de funker, og jeg anbefaler de med ærlighet i ordene, fordi jeg lett kunne betalt for dem selv. T-skjorten er også derfra, den sørger for at du «ikke svetter», selvom du holder på å svette i hjel.

Hvis dere følger med litt senere i uken kan det hende jeg har fikset en sånn bukse som premie i en konkurranse til dere… Men da må dere begynne å SNAKKE til meg igjen, jeg savner dere sånn! 

Nå skal jeg ta meg en velfortjent dusj, og fylle kjakene med mat igjen etterpå. Hamsterpower!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *