you keep on talking but it makes no sense at all


Lykke er når et bittelite menneske lyser opp når han ser deg, strekker armene ut og fysisk trygler om at du skal ta han opp i armene dine. Følelsen av kjærlighet er så fantastisk ekte og ærlig, ikke pakket inn i et strategisk spill som vi blir kjent med når vi blir eldre. «Jeg liker trynet ditt» blir viklet inn i uendelige omveier av usikre smil og hjerteknuter, og når erklæringen først rekker frem dit du vil er det alt for sent. Omveiene du tar for å forhindre at du blir såret av ærligheten om kjærligheten forsinker deg så mye at når du endelig har mot til å strekke armene ut er mennesket du strekker deg etter borte. Hvorfor gjøre det så vanskelig? Jeg kunne ønske alle gjorde som nevøen min, han strekker bare armene ut, enser ikke frykten for å bli avvist, blir tatt i mot med åpne armer og det resulterer i latter og lykke. Hvis jeg ikke hadde følt for å ta han i mot, hadde han kanskje skreket et sekund eller to, men så hadde han funnet glede i noe annet, eller kanskje hos noen andre.

Vi har så mye å lære av supernevøen, dere.

Kjole på, vin i kjelleren, det er tid for utgang! Ta vare på hverandre i kulden, så snakkes vi i morgen. Hjerte

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *