takk for læretiden, 137 luftving

LÆRETIDEN MIN ER OFFISIELT OVER, DERE! Jeg laget dette innlegget da jeg trodde min tid som Rygger var over. Før de tryllet frem en ny kontrakt. Det var altså ment som en oppsummering og et avskjedsinnlegg på et ferdig kapittel i livet, men nå skrives et kapittel til så det blir heller en oppsummering på læretiden min i Forsvaret. Ryggelivet er ikke over! 

Rygge har vært mitt andre hjem helt siden mai 2010. Alle minnene, opplevelsene, vennene og alt arbeidet jeg har gjort innenfor disse gjerdene skal jeg bære med meg med et smil resten av livet. Førstegangstjenesten kunne ikke vært bedre, læretiden har vært fantastisk, det er så mye jeg kommer til å savne og aldri kommer til å glemme.

NB: Det kommer et småkvalmt bilde et stykke ut i innlegget, med en sminket spreningsskade fra en øvelse jeg var med på. Så er dere advart.

Ryggelivet 2010

Juni 


Jeg bodde i mitt andre militære hjem, med 3 andre tjejer. Så mye rart, trist og fint som har skjedd bak dørene på MK2 (mannskapskaserne nr 2) rom 108… Det var her leoparden ble født, kjærlighetssorgen ble dyrket og navelpiercingen danset rundt i så mange latterkramper. God stemning og alltid rent gulv. Aldri omvask, flinke jenter.


Kleine selvutløserbilder på vei til kontoret, den gang jeg ikke visste at det fantes et fotoforbud på basen… Respekter fotoforbudet, dere. Sikkerhet før bloggmat. Alltid. Jeg har aldri blogget bilder som ikke har vært sett gjennom av offiserer først. Jeg var så redd for å legge ut noe som ikke skal legges ut, så jeg tvang de alltid til å gi meg tommel opp eller ned før jeg trykket publish. Vi kødder ikke med rikets sikkerhet, vet dere.


Mitt første kontor, mitt første designoppdrag. Åh, minner.


Bestod marsjmerket på guttekravet, den vondeste militære utfordringen jeg noen gang har presset meg gjennom. Jeg gikk som en grønnsak i flere dager etterpå, og tåen min ble revet til blods underveis, når jeg fortsatt hadde en mil igjen å gå. Om jeg var stolt av meg selv da jeg kollapset etter målstreken? Om a’.

Juli


Dagen etter jeg slo opp med (eks)mannekjøtt satt jeg med soldatinnene mine nede ved vannet og så grusom ut. Kokkelærlingen hadde baket trøsteboller og livet var vondt og fint på en gang. Samholdet, dere. Samholdet!


Operative bloggdager med grønn tjeneste hver tirsdag. Her hadde vi hatt repetisjon fra rekruttskolen, med kammo, skjul osv.

August


Militærjente er fortsatt jente, smil


Satt på kaserna og så meg selv i et jagerfly på TVen. Absuuuurd!


Blogge, trene, blogge, trene, hverdagslivet på Rygge.


Magasinfyll


Links-tjej (betyr at jeg har en omvendt skytestilling enn de andre barna. Jeg er høyrehendt, men øynene mine er venstredominante så jeg måtte skyte med venstre for få siktet ved rett øye. Forstå det de som kan.)


Skytetrening med verdens morsomste tropp, Basetropp 4. Vi fikk døpenavnet «Tangerudtroppen». Enough said. En herlig gjeng!

September


Den eviglange kampen om å få lærlingplassen på stell. Nå har jeg fagbrev og har lagt en ubeskrivelig læretid bak meg. Eller, hør på meg a. Beskrivelig har den vel vært, jeg har jo blogget om det.


Alle de fargerike, kriminelle sokkene jeg har hatt i marsjstøvlene når jeg marsjerer rundt på Rygge, haha. Det var en oberstløytnant som sa det til meg en gang, at det var viktig å være litt rampete. Og så dro han opp sine egne mønstrete sokker han hadde tatt på seg under penuniformen. Jeg gliste, og så fortsatte jeg å være usynlig rebell. Helt til vi hadde nærkamp og jeg måtte hoppe rundt i den knallrosa sokkelsten… Det var pinlig.


Markør på en øvelse for sanitetspersonell som skulle til Afghanistan. Jeg hadde «gått på en mine», og måtte sette opp en sur mine for det. Priser meg lykkelig for at det for min del bare var en øvelse, for andre er det virkelighet. Send noen tanker til dem!


Turer med Bell 412-helikoptere, jeg tror jeg har rukket å få med meg hele tre Bell-turer så langt i løpet av Ryggetiden min! Hvorfor? Fordi pilotene skulle trene på å fly med tung last.


Fenriken klaget på at jeg og samboeren min ALLTID hadde skapet fullt av godteri og søtsaker. Derfor gjemte vi det i en pose og kamuflerte med en lapp det sto «ALT ANNET ENN GODTERI» på.


Kontorjeger


Blogglesende offiserer brukte tavle som kommentarfelt


VANN-melon. Tørr humor i messa. Tørr humor i vått vann.


Mer våpenlære, Glock it is.

November


Tjenestegjorde de siste månedene av 2010 i Oslo, ved Forsvarets Mediesenter, og hver gang jeg var innom Rygge igjen ble jeg sjeleglad. Det var da det gikk opp for meg at Rygge hadde blitt et slags hjem.

Finalen på Ryggelivet (så langt) kommer senere.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *