Jeg lot hjertesmerten bli igjen i forrige søndag, nå ligger den der og lurer på om den aldri skal bli plukket opp igjen. «Er hun ferdig med meg allerede?» Jeg ser tilbake på den med blanke øyne og lurer på om det var alt, jeg også, eller om den en dag kommer løpende i et bakholdsangrep som tvinger meg ned i knestående igjen. Jeg tror ikke det. Det skjedde noe sist søndag, en fordøyelse som fikk meg til å gå ut i enden av systemet med hodet kaldt og hjertet i behold. Jeg har blitt sterkere. Å gråte i flere uker har aldri hjulpet meg før, aksepter virkeligheten og la livet gå videre. Just like that. Å dyrke sorgen over at noe er over fører deg ingen steder, enn til din egen undergang. Neivel, så skal ikke «vi» være noe «oss» lenger. Men «vi» minus «deg» er fortsatt meg, og en dag kommer det en ny idiot som fører meg inn i et nytt «oss».

If he’s stupid enough to let you go, be smart enough to walk away.

Ut i skogen nå, snakkes!